Julen er høytid for ferskvarer som går ut på dato. De siste par årene har dagligvarekjedene solgt unna varer som nærmer seg datoen til reduserte priser i egne disker.
Noen av kundene jakter systematisk på billige datovarer. Og for kjedene har det også blitt bra butikk.
Norgesgruppen, som står bak kjeder som Kiwi, Meny, Spar og Joker, utvikler nå et eget digitalt verktøy som skal gjøre det enklere å hente frem varer som nærmer seg utgått dato.
Norgesgruppens konsernsjef Runar Hollevik viser frem en håndholdt dataterminal på størrelse med en smarttelefon som viser varestrømmen i butikkene. Systemet kalles NG Flyt og får neste år en ny funksjon som gjør at kjøpmannen får et tidlig varsel om at en vare nærmer seg utgått på dato. Kjøpmannen kan dermed iverksette tiltak for å få solgt varen. Verktøyet gir også beskjed dersom en vare faktisk har gått ut på dato, og at den må fjernes.
– Systemet forteller hvilke varer i butikken som er i ferd med å gå ut på dato, og så er det bare å gå ut i butikkene og hente dem, sier Hollevik og viser frem hvordan butikkene holder oversikt over bestillinger og leveranser.
De siste årene har dagligvarebutikkene fått et langt større utvalg av ferskvarer med kort holdbarhetsdato. Kundene har fått større valgmuligheter, men for butikkene som er avhengig av god rullering på varene for å unngå svinn, er driften blitt mer komplisert.
– Vi er blitt langt bedre på å drive de siste ti årene. Først og fremst er det gode løsninger for samhandling, sier Hollevik.
Norgesgruppen har satt et mål om å redusere svinnet med 25 prosent innen 2020 og 50 prosent innen 2025.
Systemet for varepåfyllingen er nå i stor grad automatisert og gjøres sentralt. Arbeidsoppgavene som tidligere ble utført av de butikkansatte er nå i større grad basert på algoritmer som kan overstyres manuelt.
– Butikkene skal ha akkurat det som etterspørres. Ikke for mye og ikke for lite, sier Hollevik.
Prisjegere
I 2016 solgte Norgesgruppen 6000 tonn med nedprisede datovarer. Det samlede svinnet i norsk dagligvarehandel anslås til 60.000 tonn.
Signe Bunkholt Sæter, kommunikasjonssjef for bærekraft i Norgesgruppen, mener det har skjedd en holdningsendring i kundenes syn på datovarer.
– Vi ser at diskene blir raskt tomme, og at mange kunder, som en rutine, tar turen innom området der de nedprisede varene ligger. Det beste tipset er å komme sent på kvelden eller tidlig på morgenen, siden butikkene gjerne tar en «datorunde» før stengetid.
Hun registrerer at både prisjegere og de miljøbevisste kundene er opptatt av datovarer.
– Nå har alle kjedene etablert systematisk nedprising av varer med egne disker, og nedprising av noen varegrupper spesielt, slik som salg av gårsdagens brød eller frukt til fast, nedsatt pris.
Sæter trekker frem spesielt ett konkret eksempel fra supermarkedkjedene som startet salg av gårsdagens brød frem til klokken 11.00 påfølgende dag til en fast pris på 15 kroner.
– I løpet av ett år er det solgt over 500.000 ekstra brød, og det har ikke gått utover salget av dagferske brød.
Norgesgruppen gjør nå også testpiloter med ny tilleggsmerking. I tillegg til den vanlige «best før»-datoen, gjøres det også forsøk med «normalt brukbar til» på utvalgte datoprodukter som eksempelvis meieriproduktet Kvarg. Tilleggsmerkingen er et supplement til «best før», for å veilede forbrukerne om at det er mulig å spise varer som har passert «best før»-datoen.(Vilkår)