- Tenk deg et produkt som gjør alt som er bra med papir men digitalt, sier Magnus Wanberg, gründer og administrerende direktør i Remarkable. 

Onsdag klokken tre startet de forhåndssalget av sitt spesialnettbrett, som de har jobbet med i tre år. De hadde mål om å selge for en million kroner de første tre månedene, men et døgn etter at forhåndssalget startet er de allerede oppe i 500 bestillinger, som kan gi en omsetning på 1,6 millioner kroner. 

Selve produktet tør de imidlertid ikke vise frem ennå.

- Nei, vi ønsker at opplevelsen skal være bedre først, sier Magnus Wanberg, gründer og administrerende direktør når DN ber om å få prøve og fotografere nettbrettet.

Produktene som bestilles nå skal først leveres i august 2017, og før den tid skal både maskinvaren og måten brettet brukes finjusteres. 

Forhåndssalg mer vanlig

I USA har det lenge vært et alternativ for oppstartsselskaper å finansiere første generasjon av et produkt på denne måten. Det siste året har såkalt crowdfunding også blitt mer synlig i Norge, sier Christoffer Hernæs, som var ansvarlig for å bygge en plattform for crowdfunding i Sparebank 1, og som er påtroppende leder for innovasjon og utvikling i Skandiabanken. Han mener 1,6 millioner kroner det første døgnet høres bra ut for et oppstartsselskap som Remarkable. 

– Slikt forhåndssalg av et produkt som ikke finnes ennå gir bedriften god forutsigbarhet, men det krever at du har en kritisk masse av mulige kunder som er engasjert nok i produktet, sier han.

Crowdfunding betyr at man henvender seg til et bredt publikum for å hente inn penger, ikke bare et mindre antall investorer. Hernæs teller opp fire former, fra rene donasjoner til forhåndssalg for å finansiere produktutvikling,  "crowdlending" og salg av aksjer. 

Hernæs forteller at det allerede er en del norske selskaper som har hentet inn kapital i bytte mot aksjer på denne måten. 

Nettbrettet

Remarkables mål er å gjenskape opplevelsen av å jobbe med papir digitalt. Skjermen er derfor såkalt «elektronisk blekk», som mange kjenner fra Kindle-bokleserne fra Amazon. Dette er en type skjermer som de fleste synes det er behagelig å lese fra, men der det normalt er en forsinkelse fra man trykker til siden oppdateres.

– Det fungerer fint på Kindle, når man bare skal bla i en bok, men for tegning fungerer det ikke, sier teknologisjef i selskapet, Martin Sandsmark.

Selskapet har utviklet det de hevder er verdens klart raskeste skjermer med digitalt blekk, og dette er svært sentralt for selskapet. Før lansering skal forsinkelsen nesten ned i et tjuendedelssekund.

Ikke for alle

Selskapet mener de er alene om å få til raske nok skjermer med elektronisk blekk, men det fines også vanlige nettbrett, med svært raske skjermer, som man også kan bruke med en digital penn. 

– Ja, og hvis du trives med en Ipad og en penn så er ikke vårt nettbrett for deg. Det er for folk som like papir, sier Wanberg.

For å få til opplevelsen av papir har de også utviklet en skjerm som gir mer friksjon enn en glassoverflate. Det skal være likest mulig papir, som gründerne mener er bedre egnet til konsentrasjon enn nettbrett og pc-er.

-Vi får så mange varsler og forstyrrelser at fokus og konsentrasjon er blitt en mangelvare, sier Wanberg.

Flere studier viser at håndskrift gir bedre læring enn å skrive på pc, og ifølge to forskere ved NTNU spiller det liten rolle om man bruker blyant eller digital penn. 

– Vi får flere knagger for å huske. Ved å bruke penn er det mye mer aktivitet i de sensomotoriske delene av hjernen, forklarte nylig professor i psykologi Audrey van der Meer til NTB. 

Overbeviste partner

Markedet for skjermer for digitalt blekk er totalt dominert av E Ink som holder til på Taiwan. Problemet deres er at bruken stort sett er begrenset til eboklesere. De ser nå muligheten til å nå et nytt marked, og har satt inn flere folk som jobber dedikert med Remarkables skjermer, forteller Wanberg.

-De satte dedikerte folk på dette etter å ha sett vår demonstrasjon i oktober, sier han.

Selskaper har også fått teknologihjelp fra Sintef og har patentert teknologien.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.