Tirsdag åpner Jan Vardøen den tredje Villa Paradiso-restauranten på Majorstuen i Oslo, med navnet trygt i behold.
Det var ikke gitt. I over ett år har varemerket Villa Paradiso og blant annet det egenimporterte vinmerket Vino Paradiso vært gjenstand for nye vurderingsrunder, etter at den franske konjakkprodusenten Hennessy i september 2016 begjærte alle varemerkene delvis slettet. Konjakkprodusenten mener at alle navnene Villa Paradiso, Piccolo Paradiso og Vino Paradiso kan forveksles med navnet på deres eksklusive «Paradis»-konjakk, og ønsket at Paradiso-merkene ikke lenger kunne være registrert for vin og alkoholholdige drikkevarer.
Onsdag denne uken ble det klart at Hennessy tapte sakene om varemerkene Villa Paradiso og Piccolo Paradiso – pizzarestaurantene og focacciabakeriene som Jan Vardøen og hans kompanjong Trond Haug nylig solgte deler av til det lille Oslo-baserte investeringsselskapet Credo Partners for rundt 100 millioner kroner.
– Den franske konjakken er noe helt annet enn oss. Jeg hadde ikke engang tenkt tanken om at konjakknavnet kunne forveksles med våre navn, sier Jan Vardøen til DN.
DN skrev før jul at Jan Vardøen, mannen bak de mest kjente barene og restaurantene på det som i en årrekke har vært hovedstadens hipstersentrum: Grünerløkka, slapp inn Credo Partners som deleier for å vokse videre med flere nye Villa Paradiso-restauranter.
– Nå er det på tid å få litt kyndig hjelp, sa Vardøen da.
Han hadde torsdag ikke rukket å videreformidle resultatene i varemerkesakene til investeringsselskapet som i dag eier 60 prosent av Paradiso Holding, selskapet som eier dagens to pizzarestauranter på Grünerløkka og Solli Plass på vestkanten, den nye pizzarestauranten på Majorstuen, de tre focaccia-bakeriene Piccolo Paradiso og import-engrosfirmaet Villa Import.
Usikker fremtid for pappvin
Det var dette importselskapet som like før jul i fjor lanserte pappvinen Vino Paradiso, Vardøens første vin under eget navn – inntil videre. For nå vil merket ikke lenger være registrert for vin og alkoholholdige drikkevarer, som følge av onsdagens avgjørelse fra Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR), med mindre Paradiso-gruppen tar saken inn for domstolene.
Årsaken er at klagenemnda mener merket kan forveksles med den franske konjakkprodusentens norske merke «Paradis», navnet på den eksklusive konjakken som på Vinmolopolet koster 10.000 kroner flasken. Merket vil fortsatt være registrert for restaurantdrift, men det er ikke sikkert om vinen vil kunne fortsette å hete Vino Paradiso.
Vardøen kan foreløpig ikke svare på om vinen vil trekkes fra markedet, skifte navn eller om salget vil fortsette som før.
– Vi hadde regnet med å få medhold slik som i Patentstyret, så det har vi ikke vurdert ennå. Vi må i tenkeboksen, sier Vardøen.
Opprinnelig tok Vardøen først i bruk Paradiso-navnet på pizzarestaurantene, ifølge ham selv inspirert av undertittelen på en del av den italienske middelalderpoeten Dante Alighieris verk «Den guddommelige komedie». Etter restaurant-suksessen ble navnet tatt i bruk på flere konsepter.
Pappvinen Vino Paradiso ble til etter en grundig besøksrunde hos italienske vingårder.
– Vi har importert vin ganske lenge, til hotell- og restaurantmarkedet. Men det er et vanskelig marked med lav avanse. Så tenkte vi det ville være gøy å lage en folkevin.
Vinen har kun kommet i salg gjennom Vinmonopolets bestillingsutvalg, og salgsvolumet er foreløpig lite, ifølge Vardøen.
– Kan stanse salget
Førsteamanuensis Inger Berg Ørstavik utelukker ikke at franskmennene vil kunne stanse salget av den norske pappvinen.
– Dersom en selger vin under merket Vino Paradiso og merket slik det fremstår på emballasjen på polet kan forveksles med merket Paradis, vil Hennessy antagelig kunne kreve salget stanset.
Hun mener norske aktører tradisjonelt ikke har brukt store ressurser eller vært aggressive i å håndheve egne varemerker sammenlignet med hva som er vanlig i andre land. Samtidig kan norske selskaper bli angrepet av store internasjonale aktører, som gjerne registrerer varemerker i mange land og bruker ressurser på å beskytte dem, påpeker hun.
Samtidig kan ordmerker som inneholder ikke-norske ord, slik som Paradiso-merkene, bli mer sårbare enn før fordi nordmenn reiser mer enn før, mener hun:
– Jo mer vi reiser og utvikler språkferdighetene våre, jo flere ord fra andre språk forstår vi. Det påvirker også varemerkeretten, fordi et helt sentralt vurderingstema er hvorvidt merker er så like at de er egnet til å forveksles. I denne vurderingen ser man bort fra ord som bare er beskrivelser av varen eller merket, sier hun, og viser til at medlemmene i klagenemnda var uenige om hvorvidt norske forbrukere umiddelbart oppfatter den norske betydningen av de italienske ordene «pikkolo» og «villa», som betyr «liten» og «gård» eller «sted».
– Selv om noen norske forbrukere kan en del italiensk, tror jeg det er riktig å legge til grunn at gjennomsnittsforbrukeren kun forstår enkelte italienske ord. For å skille seg fra andres varemerker må en gjøre mer enn å legge til en enkel beskrivelse. Disse avgjørelsene peker i retning av at det i stadig større grad også gjelder de største europeiske språkene.(Vilkår)
