Regjeringen måtte gjøre retrett da plastposeavgiften ble forsøkt innført forrige gang. Nå forsøker dagligvareaktørene å komme en ny avgift i forkjøpet – ved frivillig å legge på 50 øre i ekstragebyr.

Plastposeavgiften ble forsøkt innført i noen sene nattetimer under budsjettforhandlingene i 2014 og senere forkastet etter mye bråk. Nå er avgiften blitt et gjenferd for regjeringen, som tvinger seg frem på grunn av et kommende EU-direktiv.

Finansiere strandrydding

Mens Miljødirektoratet allerede har gått inn for å legge på en ny fiskal avgift til inntekt for statskassen, forsøker handelen nå å få innført en avgift i egen regi, der inntektene skal gå til et miljøfond.

– Vi frykter en mye større fiskal avgift som vil ha negativ effekt for forbrukerne. En slik avgift vil bare forsvinne i den store potten. Derfor foreslår vi heller at avgiften skal gå til et fond for miljøtiltak som å rydde strender, sier Kiwi-sjef Jan Paul Bjørkøy.

Nå drives det intens lobbyvirksomhet mot myndighetene for å få til en frivillig ordning.

Sist uke fikk Kiwi-sjefen besøk av klima- og miljøminister Vidar Helgesen ved hovedkontoret på Lierstranda. Jan Paul Bjørkøy stilte for anledningen i en blå Jean Paul-skjorte da høyrestatsråden svingte inn på plassen i en heller lite miljøvennlig bensindrevet Audi for å snakke om kjedens klimatiltak. 

Statsråden lar seg imponere over dagligvareaktørenes samstemthet, men er fortsatt i tenkeboksen om hvordan EU-direktivet skal løses.

– Vi må og skal gjennomføre direktivet. Dette er relevant for EØS-samarbeidet og er ikke noe vi tar en fight på, sier Helgesen til DN.

EU-direktivet gir landene valget mellom å kutte i plastposeforbruket eller å innføre en avgift. Siden nordmenn i stor grad benytter plastposene til avfallsposer, heller miljøministeren i retning av at en ny avgift blir løsningen.

Departementet skal nå vurdere om bransjeforslaget om et miljøfond oppfyller EU-kravene.

– Det er en god dialog. Jeg utelukker ikke at det blir resultatet, sier Helgesen.

Ikke selvforskyldt

Dagligvarekundene blir nå påført en ekstraavgift for et problem de selv ikke er skyld i. For Helgesen erkjenner at plast fra norske forbrukere ikke er noe stort miljøproblem.

– Det er et paradoks at vi som ikke har et stort problem med forsøpling fra plastposer blir påtvunget dette direktivet, men vi blir tilført plast fra andre steder gjennom havstrømmer.

Plast funnet i magen på en hval vakte betydelig interesse tidligere i år.

– Vi har bare så vidt begynt å se omfanget på plastproblemet. Dette er ikke noe stort norsk-skapt problem, sier Helgesen og minner om at plastproblemet påvirker Norge som sjømatnasjon.

Bedre utgangspunkt nå

Helgesen har likevel tro på avgifter som virkemiddel i miljøkampen.

– Vi har som utgangspunkt at avgifter preger adferd.

Nå lover han i det minste en bedre utredning enn da avgiften var oppe i de sene nattetimer i budsjettforhandlingene.

– Da avgiften var oppe i budsjettforhandlingene var det uten en utredning bak. Det som skjer med over-bordet-forslag er ikke alltid det beste utgangspunktet. Nå er det vel utredet som et EU-direktiv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Landet der «alle» går til psykoanalyse
I Argentina er det like legitimt å løpe fra jobb for «å rekke analysen» som å hente barn i barnehagen. Ikke noe annet land kan måle seg med den argentinske tettheten av psykologer.
05:60
Publisert: