– Jeg gjentar at jeg er alvorlig bekymret for konkurransesituasjonen i norsk dagligvare, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) til DN.

Nå vil han før sommeren utrede hvordan kjedenes egne merkevarer påvirker konkurransesituasjonen, herunder priser og utvalg. Vestre vil at man skal vurdere å innføre plikt om å begrunne forskjeller i påslag mellom egne og uavhengige merkevarer, samt utrede hvorvidt man bør utvide kjedenes meldeplikt til å ikke bare gjelde kjøp, men også leie av produksjonskapasitet.

– Egne merkevarer kan bidra til større vertikal integrasjon, altså at de dominerende kjedene sikrer seg en stadig større del av verdikjeden. Dette kan påvirke konkurransen i negativ retning. Samtidig kan egne merkevarer også føre til større konkurranse og bredere utvalg, sier Vestre.

Vestre vil også ha slutt på såkalte negative servitutter. Dette er en klausul i enkelte leieavtaler, og fungerer på følgende måte: Hvis en aktør legger ned en butikk, kan ikke konkurrerende butikker innenfor samme virksomhet etablere seg i samme lokale.

– Dette mener jeg åpenbart er noe som hemmer konkurransen, og det er grunnen til at vi vil ha det til livs. Der har jeg tenkt å agere fort og allerede før sommeren få et forslag til regulering ut på høring, sier Vestre, som i dag legger frem sine forslag på et seminar for bransjen.

Prisdiskriminering

Vestre sier de vil vurdere konkrete tiltak mot prisdiskriminering, et betent tema i norsk dagligvare. Det vil vurderes et forbud som skal hindre dominerende aktører å gi forskjellige innkjøpspriser til kjedene, slik SV allerede har foreslått.

– Det er veldig viktig at vi har en helhetlig tilnærming til konkurransesituasjonen, men jeg ser helt klart problemstillingen knyttet til at enkeltaktører har vesentlig bedre innkjøpspriser enn andre, for da kan det bli mye vanskeligere for utfordrere å komme inn. Et forbud vil være radikalt og inngripende, men jeg utelukker ikke forbud eller begrensninger i adgangen til å ha store forskjeller i priser i en eller annen form, sier Vestre.

Konkurransetilsynet har tidligere kartlagt at fem av 16 undersøkte leverandører tok mer enn 15 prosent høyere pris i snitt fra Rema og Coop sammenlignet med Kiwi-eier Norgesgruppen i årene 2018 og 2019. Konkurransetilsynet valgte ikke å dele resultatet av 2020-undersøkelsene med offentligheten, men sa at bildet var omtrent likt.

Stortinget har tidligere slått fast at man skal ta utgangspunkt i at forskjellige innkjøpspriser fra dominerende leverandører, som ikke kan begrunnes i form av motytelser, er konkurranseskadelig. Hvilke motytelser som ligger til grunn for prisforskjellene som eksisterer, vet folk flest ingenting om.

– Ville det ikke bygget tillit til Konkurransetilsynet og Næringsdepartementet om offentligheten fikk vite noe om begrunnelsene for prisforskjellene?

– Det er noe vi vil vurdere, men det vil også være et inngripende tiltak dersom man skal være helt åpen utad om prissettingen, ettersom hemmelige forhandlinger og konkurranse er bra for å presse prisene ned. Åpenhet om dette kan også bidra til å gjøre det enklere å samordne eller samarbeide om priser, som er svært konkurranseskadelig og gjør at vi får motsatt effekt av det vi ønsker å oppnå, sier Vestre.

Et hinder for Konkurransetilsynet er ifølge Vestre at definisjonen for hva som er en dominerende aktør, er uklar. Selv om Norgesgruppen for eksempel har 44 prosent markedsandel.

– Vi trenger klare definisjoner, slik at det blir lettere for Konkurransetilsynet å håndheve, sier Vestre.

– Jeg er utålmodig

Blant grepene Vestre nå varsler, er det utelukkende snakk om å vurdere og utrede.

– Når er det man kan regne med å se konkret handling som får konsekvenser for å bedre konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet?

– Jeg er utålmodig, og mener vi allerede ser bedring, siden Konkurransetilsynet har styrket sin innsats og har flere nye saker på gang. Jeg har fortalt konkurransedirektøren at dette har høy prioritet, men vi mener det også må gjøres regelendringer, og allerede før sommeren vil vi sende forslag til de første endringene på høring, sier Vestre.

Under tirsdagens seminar sa konkurransedirektør Tina Søreide at tilsynet «innen kort tid» vil levere noen «ganske konkrete forslag» knyttet til forskrifter og lovendringer.

– Det vil handle om etableringshindringer, og det vil handle om innkjøpsbetingelser. Vi samarbeider tett med departementet, sa Søreide.

Videre sa Søreiede at Konkurransetilsynet har bestemt seg for å gi ut en rapport om konkurransesituasjonen i dagligvaresektoren hvert år, der den første kommer til høsten.

Vestre har engasjert nye fageksperter fra utlandet. Vestre mener det trengs nye og andre stemmer i debatten.

– Vi vil ha noen som kan utfordre det som har vært de rådende oppfatningene. Hvis vi kommer frem til at vi kan gjøre mer offensive tiltak, så skal vi gå så langt som er nødvendig for å få bedre konkurransen, sier Vestre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.