Rusk i det norske betalingsmaskineriet var ett av temaene da Norges Bank onsdag la frem rapporten Finansiell Infrastruktur 2014. Rapporten inneholder en evaluering av grunnmuren for norske betalingssystemer, og den får jevnt over gode skussmål fra Norges Bank. Likevel er det rom for forbedring, og banken ser en fare for mindre effektivitet.

– Bankene fremmer internasjonale kort på bekostning av betaling med BankAxept. Det kan være ineffektivt, fordi BankAxept er mye billigere, sier visesentralbanksjef Jon Nicolaisen.

Mer å tjene på det dyre

Et større problem. – Det mest kostbare er kontanter. Hvis man skal betale for kostnadene, er det kontantbetalende som skulle betalt de høyeste prisene, sier direktør for handel Thomas Angell i Virke.
Et større problem. – Det mest kostbare er kontanter. Hvis man skal betale for kostnadene, er det kontantbetalende som skulle betalt de høyeste prisene, sier direktør for handel Thomas Angell i Virke. (Foto: Øyvind Elvsborg)
BankAxept er fellesløsningen norske banker benytter for å trekke pengene direkte fra konto når du bruker kort. Dette systemet har bidratt til å utkonkurrere både sjekker og kontanter, som var dyre for bankene.

«DILEMMA». Tor Johan Bjerkedal, fagdirektør for betalingsformidling i Finans Norge.
«DILEMMA». Tor Johan Bjerkedal, fagdirektør for betalingsformidling i Finans Norge. (Foto: Johnny Syversen)
En betaling med BankAxept koster bare 10–20 øre, mens betaling med Visa og Master typisk koster et par prosent av omsetningen. Likevel jobber norske banker nå hardt for å utkonkurrere sitt eget system.

– De har høyere marginer på internasjonale kort enn BankAxept – derfor reklamerer de for den typen kort, sier Knut Sandal, direktør enhet for finansiell infrastruktur i Norges Bank.

Han er særlig kritisk til at kostnaden ikke havner hos dem som har valget – nemlig kundene. Selv om norske butikker nå har anledning til å legge på gebyr for kredittkortkjøp, er det knapt noen som gjør det. Dermed sitter butikkene igjen med regningen.

– Kundene får det gratis, og kanskje noen fordeler tilbake ved å bruke kredittkortet. Så incentivene for kundene blir feil i forhold til samfunnsmessige kostnader, sier Sandal.

Kontanter dyrest

Direktør for handel Thomas Angell i Virke føler ikke at handelen er offer for kredittkortøkning, selv om hans medlemmer tar regningen.

– For butikkene er det gunstig at folk er utstyrt med kredittkort, så folk kan handle når de vil. Det kan skape mersalg, sier han.

– Gjør det noe med lønnsomheten?

– Ja, det er klart, men blir betraktet som kostnad som andre kostnader, sier han.

– Kan det føre til høyere priser?

– Teoretisk kan man tenke seg at det blir dyrere fordi det inngår i kostnadsgrunnlaget som man kalkulerer priser ut ifra. Men det er umulig å vite hvor mye det utgjør for kundene eller om det bare slår ut i lavere profitt for butikkene, sier han.

Angell mener en annen betalingsform er et større effektivitetsproblem.

– Det mest kostbare er kontanter. Hvis man skal betale for kostnadene, er det kontantbetalende som skulle betalt de høyeste prisene, sier han.

Tjener for lite

Finans Norge bekrefter at bankene har et dilemma.

– BankAxept er det mest effektive systemet, men dessverre gir det bankene minst inntekter, sier Tor Johan Bjerkedal, fagdirektør for betalingsformidling i Finans Norge.

Han mener den lave inntjeningen på BankAxept er et problem.

– Tror du prisene på betaling med BankAxept vil stige?

– Vi mener det skal være priser som reflekterer kostnadene, sier han.

Han viser til at en tidligere rapport fra Norges Bank viste at bare 61 prosent av kostnadene ved kortbetaling ble dekket av gebyrer i 2007. Resten var tap for bankene.

Norge har fått effektive betalingssystemer ved å lage fellesløsninger styrt gjennom Finans Norge. Men de siste årene har man sakket akterut, særlig på netthandel.

– Hvis prisen er for lav til å dekke nyinvesteringer, så må inntjeningen bli bedre – ellers eroderer BankAxept og blir borte i løpet av et stykke tid, mener Bjerkedal.

Både banker og Finans Norge har ment at man måtte gjøre endringer, og nå er BankAxept flyttet ut i et eget selskap, med navnet BankAxept as. Tanken er at dette skal gjøre det lettere å investere og ta beslutninger. Alle bankene er med som aksjonærer.

Tanken er at BankAxept skal brukes til mye mer enn kontantuttak og rene kortbetalinger med pinkode.

– Vi har en fantastisk effektiv infrastruktur, som går som hakka møkk. Vi vil bruke den maskinen og ta andre tjenester inn der, som netthandel og andre tekniske løsninger, sier Bjerkedal.

– Jeg er veldig optimistisk. Dette er noe folk bruker hver dag, og det skal bli en bedre hverdag, sier han.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.