Arbeidsmetodene til dagligvarekjedenes prisjegere har vært kjent i ti år. Nå slår konkurransemyndighetene knallhardt ned på prisovervåkningen.
– Vi ser svært alvorlig på denne typen koordinering, og har derfor varslet at vi vurderer å ilegge overtredelsesgebyr. Kjedene har gitt uttrykk for at de har benyttet informasjonen til å konkurrere hardt. Konkurransetilsynets foreløpige vurdering er imidlertid at dagligvarekjedene har brukt prisinformasjonen til å begrense konkurransen. De har i en rekke tilfeller brukt informasjonen på en slik måte at det kan ha løftet prisene, sier konkurransedirektør Lars Sørgard i en pressemelding som ble sendt tirsdag morgen.
Prisene i norske dagligvarebutikker har de siste årene vært kjennetegnet av svært små prisforskjeller. I VGs matbørs er det kun noen få kroner som skiller de tre store lavpriskjedene.
Dagligvarekjedene ble varslet om kjempegebyret tirsdag morgen. De tre store i dagligvarebransjen har en samlet omsetning på nærmere 200 milliarder kroner, og det danner grunnlaget for gebyrets størrelse.
Gebyret utgjør nærmere ti prosent av omsetningen til de tre dagligvarekonsernene som dominerer markedet:
- Norgesgruppen, kontrollert av familien Johannson, får det største gebyret på 8,8 milliarder kroner
- Reitangruppen, eid av Reitan-familien, får et gebyr på over 7,4 milliarder.
- Coop får et gebyr på 4,8 milliarder.
Dagligvareaktørene reagerer sterkt på måten Konkurransetilsynet slår ned på prisjegerne.
– Dette er helt absurd og en historisk grov avsporing fra en hardt presset konkurransedirektør. Det har i alle år vært full åpenhet knyttet til bransjenormen og bruken av prisjegere. Praksisen har fremmet konkurranse og bidratt til hyppige priskriger til glede for forbrukerne, svarer Coop-sjef Geir Inge Stokke.
– Med dette sier Konkurransetilsynet at de i full visshet har latt en praksis, de nå påstår bidrar til svekket konkurranse, få pågå i et helt tiår uten hverken å bruke veiledningsplikten sin eller å gripe inn, tilføyer Stokke.
De siste ukene har det gått opp for flere av aktørene i bransjen hva som var i vente, og det har vært stor spenning knyttet til gebyrets størrelse.
– Norgesgruppen avviser kategorisk at bransjenormen og bruk av prisjegere er et brudd på konkurranseloven. Vi mener prisjegervirksomheten har ført til lavere priser og vært bra for forbrukerne. Vi vil sette oss grundig inn i varselet og gå i dialog med Konkurransetilsynet, opplyser Norgesgruppens kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud til DN.
Etterforskning
Våren 2018 gikk Konkurransetilsynet til razzia hos de tre store konsernene som kontrollerer norsk dagligvare.
– Vår etterforskning viser at praksisen med skanning av priser i hverandres butikker kan ha ført til at kjedene sammen har presset prisene oppover. Vår foreløpige vurdering er at samarbeidet har gjort det enklere for kjedene å følge hverandre i prisingen, og gitt kjedene økte incentiver til å sette opp prisene og svekkede incentiver til å sette ned prisene. Samarbeidet kan ha ført til at norske dagligvarekunder har måttet betale høyere priser i kjedenes butikker, sier avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen.
Målet med razziaen i 2018 var å kartlegge bruken av prisjegere som går inn i konkurrentenes butikker for å overvåke priser. Konkurransetilsynet har hatt mistanke om at aktørene har brutt lovparagrafen om ulovlig prissamarbeid.
I 2010 ble det inngått en bransjenorm som regulerte prisjegervirksomheten. De store kjedene har reagert på at Konkurransetilsynet velger å slå ned på prisjegerne. Kjedene har pekt på at ordningen har vært velkjent og at bransjenormen ble innført i dialog med Forbrukertilsynet.
Varsler rettslige skritt
Dagligvaregiganten Norgesgruppen, som står bak kjeder som Kiwi, Meny og Spar, varsler rettslige skritt hvis gebyret blir stående.
– Norgesgruppen vil gå grundig gjennom varselet når det kommer, og inngi tilsvar som tilbakeviser Konkurransetilsynets påstander. Dersom Konkurransetilsynet likevel velger å bøtelegge Norgesgruppen, vil Norgesgruppen ta saken videre i forvaltnings- og domsapparatet.
Norgesgruppen har i løpet av året forgjeves forsøkt å løse saken gjennom dialog med Konkurransetilsynet.
I et brev til sine samarbeidspartnere har Norgesgruppen forsvart ordningen:
– Norgesgruppen stiller seg uforstående til at observasjon av priser hos konkurrenter er i strid med konkurranseloven. Tvert imot mener Norgesgruppen at prisjegervirksomheten har skapt økt konkurranse og gitt norske forbrukere lavere priser.
De siste ukene har aktørene fanget opp et forvarsel og har sagt opp den formelle avtalen før Konkurransetilsynet rakk å sende ut sitt varsel. Ingen kan likevel hindre at prisjegere sjekker priser i likhet med andre kunder. Prisovervåkningen har derfor holdt frem til tross for at avtalen ble hevet.
– Blir kundene som må betale
Odd Gisholt, som har fulgt norsk dagligvare tett i flere tiår, er svært overrasket over at Konkurransetilsynet slår til mot prisjegerne.
– Ja, i høyeste grad. Hvis det skulle bli gitt et gebyr, burde det vært gitt for lenge siden. Dette har vært et kjent fenomen i mange år og har ikke vært noe hemmelig. Derfor er det overraskende at de slår ned på dette nå, sier Gisholt.
– Skulle de måtte betale dette, så blir det kundene som må betale til slutt. Kjedene har ikke kapital til en slik bot, påpeker Gisholt.
Politikerne på Stortinget jobber nå med en dagligvaremelding som kan føre til sterkere regulering av kjedemakten. Coop mener myndighetene må få ryddet i Konkurransetilsynet.
– De forsøker å tåkelegge både at de ikke har gjort jobben sin og det som er de faktiske problemene for konkurransen i norsk dagligvarebransje – de ulovlig store forskjellene i innkjøpspriser. Nå må myndighetene gripe inn og få ryddet i rekkene i Konkurransetilsynet, påpeker Stokke.
Også Rema-sjef Trond Bentestuen har vært kritisk:
– Dette er en avtale som har vært kjent i ti år, og tilsynet har vært orientert om bruken av prisjegere flere ganger de siste årene, uttalte Bentestuen til DN.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.