Er du en av dem som kaster klær, slitt undertøy eller hullete sokker i søppelet? Du er ikke alene.

I snitt anslås det at hver nordmann hiver cirka 23 kilo tekstil i året, ifølge SSB. Mye av det går rett i søppeldunken. I tillegg dumpes store mengder usolgte tekstiler fra klesbransjen.

– Håndteringen av tekstilavfall er langt fra bra nok. For å være ærlig er den vel nær sagt ikke-eksisterende, dersom man ser bort fra det som går til aktører som Fretex og UFF, sier Kristine Laake. Hun er prosjektleder i innovasjonsavdelingen til Norsk Gjenvinning, og jobber med å finne bedre gjenvinningsløsninger for tekstiler.

På Norsk Gjenvinnings anlegg på Haraldsrud i Oslo jobber hjullasterne hektisk for få papirfjellene av gårde på veien til nytt liv. Solen slipper gjennom luker i taket og fargelegger papirstøvet i luften.

– Det store problemet er at tekstiler ikke sorteres ut av avfallet, og så lenge det ikke sorteres ut, så kan man ikke gjøre noe med det, sier Laake.

Problemer knyttet til gjenvinning kommer på toppen av at tekstilindustrien ifølge FN er verdens nest mest forurensende industri, etter oljeindustrien.

På Haraldrud utenfor Oslo har Norsk Gjenvinning et stort anlegg for avfallshåndtering. Nær halvparten av alt resirkulert papir i landet går gjennom dette anlegget.
På Haraldrud utenfor Oslo har Norsk Gjenvinning et stort anlegg for avfallshåndtering. Nær halvparten av alt resirkulert papir i landet går gjennom dette anlegget. (Foto: Sebastian S. Bjerkvik)

Produksjonen krever blant annet store mengder vann og energi, i tillegg til utstrakt bruk av sprøytemidler og kjemikalier. I selve produksjonen har naturlige materialer som bomull og ull et større miljøfotavtrykk enn syntetiske materialer.

– Siden tekstilproduksjon er så belastende er det ekstra viktig at materialene kan gjenvinnes på en god måte, sier Laake.

Hun legger til at det årlig brukes over 70 millioner fat med olje i produksjonen av klær, og mesteparten av dette går til syntetiske materialer som polyester.

– Tikkende bombe

Foreningen UFF samler i likhet med Fretex inn klær til gjenbruk. Men de tekstilene som har for dårlig kvalitet må sendes til materialgjenvinning.

Informasjonsansvarlig Rosa Fried i UFF mener det er helt uforsvarlig at denne typen tekstilavfall ikke håndteres på en bedre måte.

– Dette er en tikkende bombe, sier Fried.

Informasjonsansvarlig i Foreningen UFF, Rosa Fried.
Informasjonsansvarlig i Foreningen UFF, Rosa Fried. (Foto: Foto: privat)

Hun mener hovedproblemet er for lav kapasitet i markedet for resirkulerte materialer, og frykter at systemet vil kollapse hvis ikke det settes i gang tiltak.

– Vi mangler et kritisk ledd i sirkulærøkonomien som sørger for at vi får resirkulert fibre inn i andre produkter. Og bransjen fortsetter å produsere plagg som inneholder så mange ulike syntetiske fibre at det er nærmest umulig å utnytte dem igjen, sier hun.

– Vanskelig å resirkulere

Nettopp her ligger mye av problemet ifølge Norsk Gjenvinning: De fleste tekstiler består av en sammensetning av ulike materialer og dette gjør dem veldig vanskelig å resirkulere.

– For å løse dette problemet er det viktig at man har fokus på gjenvinning helt fra første fase i produksjonen, og at kleskjedene stiller krav til at tekstilene egner seg for gjenvinning, sier Laake.

EU har fått et nytt avfallsdirektiv for overgangen til en sirkulær økonomi. Regelverket krever at medlemslandene innfører kildesortering for tekstiler innen 2025.

Saken fortsetter under bildet

På grunn av høye krav til materialrenhet i gjenvinningen av tekstiler er ikke Norsk Gjenvinnings anlegg utenfor Oslo så velegnet til håndtering av klær. Derfor jobber selskapet med å transportere tekstiler direkte fra kundene til Fretex og andre mottaksaktører.
På grunn av høye krav til materialrenhet i gjenvinningen av tekstiler er ikke Norsk Gjenvinnings anlegg utenfor Oslo så velegnet til håndtering av klær. Derfor jobber selskapet med å transportere tekstiler direkte fra kundene til Fretex og andre mottaksaktører. (Foto: Sebastian S. Bjerkvik)

Rosa Fried i UFF påpeker at teknologien ikke er på plass og at systemet allerede er sprengt.

– Kapasiteten er ikke god nok. Hva vil skje med markedet når ytterligere 2,2 millioner tonn EU-tekstiler skal ut på markedet uten at det er utviklet gode resirkuleringsløsninger?

Fried mener myndighetene må komme på banen.

– Vi har lenge etterspurt bedre retningslinjer fra myndighetene. De må bruke både pisken og gulroten for å oppnå ønsket resultat, sier hun

Forurensende tekstiler

Ingun Grimstad Klepp, forsker ved Forbruksforskningsinstituttet Sifo påpeker at dårlige rutiner for tekstilhåndtering får enorme miljøkonsekvenser.

– Myndighetene har fraskrevet seg ansvaret fullstendig. Tekstiler er en betydelig kilde til spredning av miljøfarlig mikroplast, sier hun.

Majoriteten av tekstilene på markedet inneholder oljebaserte syntetiske fibre, som sprer mikroplast.

– Jeg vil minne om at plast regnes som farlig avfall. Derfor er myndighetene på gyngende grunn når de ikke tar tilstrekkelig ansvar for håndteringen av tekstiler. Her nytter det faktisk ikke å lene seg på veldedige organisasjoner, sier Klepp.

– For dårlig i dag

Klima og miljøminister Ola Elvestuen (V) vedgår at det er en lang vei å gå for å løse alle utfordringene knyttet miljøvern og sirkulær økonomi.

– Jeg er helt enig i at håndteringen av tekstilavfall er for dårlig i dag, og vi jobber særlig med å få til mer materialgjenvinningen, sier Elvestuen

– Men det er ikke noe avfallsproblem i Norge. Alt blir håndtert. Noe går til gjenbruk, og noe går til materialgjenvinning, og resten går til forbrenning og blir utnyttet i energiproduksjon, legger miljøministeren til.

300 tonn ubrukte klær sendes ut av landet
Containere med helt nye klær sendes ut av Norge. DN har sett på hva som skjer med de enorme mengdene nye klær som ikke kan selges i Norge.
01:38
Publisert:

Han understreker at for å finne gode løsninger må man se på hele verdikjeden og sørge for godt internasjonalt samarbeid.

– Vi følger opp rammedirektivet fra EU, og jobber tett med de andre landene for å komme frem til en bred politikk på området, sier Elvestuen.

Demper ikke kjøpelysten

Samtidig som store volum klær havner på søppeldynga, ser det ikke ut til at klimautfordringene legger en demper på folks kjøpelyst:

Som DN har omtalt, shoppet vi for rundt to milliarder kroner hos nettaktørene Zalando og Boozt i fjor. Varetransporten og emballasjebruken skyter i været

De siste ti årene har forbrukertrenden «fast fashion» fylt opp norske klesskap. Ifølge NRK produseres det mer enn 100 millioner tonn tekstiler hvert år, og på verdensbasis er det ventet at klesforbruket vil øke med 63 prosent innen 2030.

– Det er den store overproduksjonen som er det største problemet, sier Klepp.

– Vi vet at både tilnærmet ubrukte plagg og klær av dårlig kvalitet havner i søppelbøtten i de norske hjem. Bare for å gi rom for nye plagg av den samme dårlige kvaliteten.

Hun får støtte av Fried i UFF.

– Enkelte kjeder lanserer nye kolleksjoner annenhver uke og vi vet at vi bruker i gjennomsnitt et plagg kun åtte ganger. Overforbruket skaper enorme miljøproblemer, og kan ikke fortsette før løsningene for å utnytte materialressursene er på plass.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.