I midten av juni annonserte USAs president Donald Trump at USA innfører straffetoll på 25 prosent på en rekke kinesiske varer. Årsaken er blant annet det presidenten mener er en langvarig utnytting og «tyveri» av intellektuell og teknologisk kapasitet fra USA.
Kinesiske myndigheter har sagt at de vil svare med samme mynt. De ønsker derimot ikke å starte «krigen».
Fredag flyttes konflikten fra avisspalter, møterom og Twitter-kontoer ut i det virkelige liv.
– Skulle det trappes opp ytterligere, vil det ramme Kina hardt. På det meste kan en intensivert tollkrig føre til at kinesiske varer kan bli ilagt en samlet straffetoll til en verdi av 450 milliarder dollar. Det tilsvarer 90 prosent av Kinas eksport til USA hvert år, og vil være veldig alvorlig, sier Amy Yuan Zhuang, Nordeas sjefanalytiker i Asia.
Forstår Trump
Zhuang mener det er urovekkende at verdens to største økonomier oppfører seg på denne måten.
– Som økonom føler jeg dette burde vært unngått og at frihandel er den beste løsningen. Dette er samtidig et godt eksempel på hva som skiller økonomiske og rene politiske hensyn – og hva som vinner velgere, sier Zhuang, som følger utviklingen nøye fra Singapore.
Likevel mener hun USAs president har mye rett i sin grunngiving for tollkrigen, spesielt fordi USA sliter med å få tilstrekkelig tilgang til det kinesiske markedet.
– Mange aktører føler seg uvelkomne på Kinas marked. Kinas argumenter med at de er et utviklingsland som trenger beskyttelse. De hevder de ikke kan sammenlignes med USA i dag, men USA for 50–70 år siden. Det er et vanskelig utgangspunkt å ta i verdenshandelen, sier Zhuang.
Advarer mot smittsomheten
Da den amerikanske presidenten kunngjorde sine tollplaner i midten av juni, sa seniorøkonom Halfdan Grangård i Handelsbanken at markedene ikke er ventet å «gå av hengslene», ettersom straffetollen ble varslet på forhånd. Likevel likte han ikke retningen amerikanerne beveger seg i.
– USA oppfører seg på en måte i handelspolitikken som har tvunget andre til å svare med samme mynt, sa Grangård til DN den gang.
Også Zhuang advarer mot at tollkrigen vil skape en negativ spiral i verdenshandelen. EU har blant annet varslet reaksjoner etter at de ble omfattet av straffetollen på stål og aluminium.
– Utviklingen tjener ikke den internasjonale økonomien. Vi må være oppmerksomme på hvilke smitteeffekter dette skaper og hvem som velger å følge etter.
«Mellomvalget er «worst case»
Så lenge USA fyrer startskuddet, er det ventet at de også vil styre utviklingen. Nå tror analytikeren at mye av utviklingen styres av hvilke rådgivere Donald Trump velger å rådføre seg med.
Finansminister Steven Mnuchin har allerede fått flagrende kritikk da han forsvarte presidentens tollpolitikk i forkant av G7-toppmøte tidligere i sommer. Nå skal han ha manet til en roligere fremtoning, der han blant annet har stilt seg i opposisjon til Trumps planer om å stramme inn på kinesiske investeringer i USA.
Bloomberg er blant dem som påpeker at Mnuchin har mistet viktige støttespillere. Blant dem er Gary Cohn, som gikk av som presidentens økonomiske rådgiver på grunn av stål- og aluminiumstollen. Cohn har advart mot at en videre handelskrig kan ødelegge fordelen av republikanernes skattekutt, som ble vedtatt før jul.
Larry Kudlow, Cohns etterfølger og en selverklært frihandel-tilhenger, er sykmeldt på grunn av hjerteproblemer.
Amy Zhuang ser ikke hvordan konflikten skal trappes ned, men håper USA og Kina klarer å ta «ett skritt tilbake» i løpet av høsten.
– Et slags worst case-scenario er en eskalering helt frem til det amerikanske mellomvalget. Da vil proteksjonisme kunne bli brukt aktivt som en valgkampsak, noe som vi har sett appellerer til mange amerikanere. Det vil derimot gjøre det vanskeligere å bremse konflikten, sier hun.(Vilkår)
