– Dette er skrekkelig for alle familiene som allerede har svinget sparekniven så mye at det ikke finnes mer å gå på. Og det indikerer at næringsministerens pekefinger ikke holder. Man kan ikke bare oppfordre store selskaper til å gi avkall på fortjeneste og marginer, sier Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen.
Onsdag gikk det slik som dagligvarebransjen lenge har forhåndsvarslet: Prisene på matvarer har gjort et nytt, stort hopp.
Forhåndsanslag tilsa en oppgang på rundt ti prosent, og handlekurvene til DN og andre medier indikerer at det stemmer rimelig bra.
Prisoppgangen følger en allerede bratt matprisvekst som langt overgår den generelle inflasjonen, og som per desember ble målt til 11,5 prosent.
Onsdag skrev DN at Norgesgruppen og Reitan, de to store familieeide dagligvarekonsernene, har forbedret sine resultatmarginer betydelig de siste årene.
Driftsinntektene har vokst med over 20 prosent mellom 2017 og 2021, først og fremst drevet av handlerush under pandemien. På bunnlinjen er veksten desto større: De to dagligvarekonsernene har samlet forbedret sine årlige overskudd før skatt med over fire milliarder kroner i perioden, en oppgang på over 60 prosent.
– Drøye tall
– Det er drøye tall som viser hvor enorm fortjeneste som finnes i tre selskaper, derav to dynastifamilier i Norge. Jeg mener det viser at man har brukt markedsmakten til å øke prisene mer enn nødvendig, og spesielt under pandemien, da nordmenn ble forhindret fra å blant annet dra over grensen, sier Martinussen.
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har flere ganger manet dagligvareaktørene til å vise «samfunnsansvar», og ikke sko seg på dyrtiden ved å øke prisene mer enn nødvendig.
I bransjen har flere latt seg frustrere over statsrådens retorikk. Men Rødt-nestlederen mener Vestre og regjeringen trenger mye skarpere lut.
– Myndighetene bør gå inn og bryte opp de største dagligvareaktørene, sier Martinussen, som mener næringsministerens egen retorikk bør gjøre det enkelt å komme frem til den konklusjonen.
– Vestre har selv sagt at regjeringen ser på å senke terskelen for når en aktør er markedsdominerende. Er ikke Vestre enig i at Norgesgruppen, som har 44 prosent av markedet, allerede er dominerende? sier hun.
– Hvordan skal dagligvarebransjen konkret splittes opp?
– Konkurransetilsynet kan allerede hindre oppkjøp og sammenslåinger. Men i dagligvarebransjen har konsolideringen allerede skjedd. For å splitte opp dominerende aktører vil det kreves lovendringer, men det er fullt mulig.
Sitter på alle stolene
– Marginene er aller størst i leverandørleddet. Er det gitt at det eksempelvis er Norgesgruppen som bør splittes opp?
– Husk at dagligvarekjempene selv produserer en rekke av produktene. Det er flere integrerte verdikjeder, og det er nettopp noe av problemet. I dag sitter Norgesgruppen ofte på alle sider av bordet, både som leverandør, distributør og salgsledd. Man bør bryte opp Norgesgruppen, men også se på muligheten for å bryte opp i disse integrerte verdikjedene i bransjen.
Norgesgruppen er forelagt karakteristikkene.
– Dette forslaget har vi ingen kommentar til, sier samfunnskontakt og direktør for kommunikasjon, Stein Rømmerud.
Han står fast på at Norgesgruppen gjør sitt for å senke egne kostnader og forhandle hardt med leverandørene, og sier marginene også har sunket etter de ekstraordinære pandemiårene.
Næringsminister Jan Christian Vestre (DN) sier seg langt på vei enig i Rødt-nestlederens problembeskrivelse av dagligvaremarkedet.
– Dagligvarekjedene eier ikke lenger bare butikkene, men de eier også lastebilene, de eier grossistleddet. Vi ser at de også kjøper opp produsentene. Når noen sitter på alle stolene rundt bordet, kan det ødelegge for konkurransen, sier næringsministeren til DN.
– Det å bryte opp dominerende dagligvareaktører er et radikalt grep. Men vi vil vurdere å senke terskelen for når en aktør er dominerende. I tillegg vil vi gi Konkurransetilsynet flere virkemidler, slik at de får muligheten til å gripe inn tidligere og bredere der de ser konkurranseproblemer, sier han.
Vil myke opp importvernet
Vestre advarer mot forhastede inngrep i bransjen.
– Vi er nødt til å vite hva vi gjør. Vi kan ikke komme med tiltak uten at vi vet konsekvensene av dem. Konkurranseutfordringene i dagligvarebransjen er komplekse, og vi må gjøre et skikkelig arbeid for å vite hvilke tiltak som faktisk virker, og droppe de som ikke virker. Setter vi i gang med feil tiltak, kan det få motsatt effekt enn det vi ønsker.
Høyre mener det er feil medisin å splitte opp dagligvarenæringen.
– Dette vil ikke løse utfordringene vi opplever i dag. Vi trenger å legge til rette for at flere aktører kan etablere seg gjennom bedre konkurranse i dagligvaremarkedet, ikke å gjøre en voldsom inngripen i et marked som i ytterste konsekvens kan øke prisene på mat, sier Lene Westgaard-Halle (H), som sitter i næringskomiteen på Stortinget.
Hun foreslår å heller lette på dagens importvern på enkelte varer, slik også Konkurransetilsynet har tatt til orde for. Partiet vil også redusere målprisen, altså maksprisen på varer som korn, melk og norske grønnsaker som fastsettes gjennom jordbruksoppgjøret.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.