Det begynte ikke sånn.
Hun hylte ut av vinduet i ren glede da hun ble valgt ut til å bli kjøpmann i Rema Spectrum i Fyllingsdalen i Bergen. Det var april 2013, og Vibecke Wiik kjente butikken godt, både som ansatt i Rema i mange år og som bosatt og oppvokst i nabolaget.
Hun hadde gått på Remas talentskole og kunne ikke vente med å ta fatt på sin egen butikk.
– Jeg var kjempegira og forberedt på mye jobb. På Rema-skolen fikk vi beskjed om at vi måtte ta en samtale med vennene våre og si at vi ikke ville få tid til å se dem på fem år. Men da kunne vi invitere dem – på én av de flere hyttene vi da hadde fått råd til å kjøpe, sier Wiik.
Fem år etter sitter hun i sin egen stue utenfor Bergen og himler med øynene.
– Beskjeden er at følger du konseptet lojalt, så tjener du penger. Da skal du bli rik og lykkelig. Det ble et rotteliv, sier 41-åringen.
Hun refererer til det hun mener var ødeleggende detaljstyring, økonomiske krav som gjorde det umulig å bemanne butikken forsvarlig, varer hun var nødt til å selge med tap og mangel på hjelp fra hovedkontoret.
Jobbet opptil 17 timer i døgnet
Rema 1000 er Norges største franchiseorganisasjon, et system der kjøpmenn med eget selskap driver butikk med Remas konsept. De følger et regelverk nedfelt i en franchiseavtale og betaler en avgift for å være en del av Rema-systemet.
Gjennom årene har Rema avlet en lang rekke suksesskjøpmenn og velvillig vist frem listene over dem som er blitt mangemillionærer på å drive butikk for Reitan-familien.
– Vi har nesten ingen ulønnsomme butikker, sa Ole Robert Reitan til Adressa i november i fjor.
DNs analyse av selskapene som driver Remas butikker forteller en annen historie.
- Over 130 selskaper i Rema-systemet gikk med underskudd i 2017, det vil si nesten hvert fjerde selskap.
- Ifølge Rema er det totalt 78 kjøpmenn som har sluttet siden 2016.
Vibecke Wiik er en av dem som har måttet forlate Rema de siste årene.
– Velkommen til helvete, sa jeg da jeg ga nøklene til ham som tok over butikken, sier Wiik.
Hun gikk opprinnelig inn med en halv million lånte kroner i egenkapital. Først måtte den nedslitte butikken pusses opp og regningen fra Rema-skolen betales.
– Da var mye av egenkapitalen allerede gått, men optimismen og pågangsmotet var på topp, sier hun.
Ett år etter oppstart var det henne Remas regionkontor trakk frem som eksempel på en vellykket Rema-kjøpmann, da Bergens Tidende skulle lage reportasje.
«Droppet skolen, selger for 50 millioner kroner», var overskriften i BT.
– Du må ha de rette holdningene og en vilje til å stå på. De korteste arbeidsdagene er kanskje på ni timer. Mange ganger er det både 14 og 17, sa hun til avisen.
Tok opprør med Rema-ledelsen
DN har snakket med et tredvetalls nåværende kjøpmenn, tidligere kjøpmenn og andre som har og har hatt roller i Rema-systemet. Svært få vil stå frem med navn.
Mange av DNs kilder forteller at det er blitt mye tøffere for franchisetagerne som driver Rema-butikker landet over.
DN skrev sist uke om tre av landets mest erfarne Rema-kjøpmenn, som nå alle er ute av kjeden og tok et oppgjør med økt detaljstyring, strengere kontrollregime og sterkere press.
De tre påpekte en interessemotsetning mellom kjeden og kjøpmennene, som Wiik er enig i: Kjeden får prosenter av salget som går gjennom kassen og har interesse av å heve omsetningen, mens kjøpmennene må leve av resultatet hver butikk leverer.
Et omstridt tema er kampanjevarer til gi bort-pris. Vibecke Wiik forteller at hun til jul kjøpte inn Ming-grøtris til 18 kroner og solgte den til kundene for 1 kroner og 20 øre.
– Ribbe ble solgt billigere enn hundemat. Vi fikk beskjed om at vi skulle bli kompensert. Dum som jeg var, var jeg lojal og gjorde som de sa. For meg ble det et tap på over 300.000 kroner. Fra kjeden fikk jeg 30.000, sier hun.
Saken fortsetter under videoen.
Wiik og en rekke andre kjøpmenn DN har snakket med trekker frem flere eksempler på kontrolltiltak de mener hemmer kjøpmannens frihet:
Alle varer som selges i butikkene, skal være godkjent sentralt i Rema 1000, ifølge kjeden av hensyn til matsikkerhet.
Rema setter prisene og pålegger kjøpmennene å selge kampanjevarer med tap.
Rema har siste ord når det gjelder kjøp av inventar og utstyr, strøm, forsikring, banktjenester og åpningstider.
Franchiseavtalen gir detaljerte instrukser om hvor mye kjøpmannen kan bruke på lønninger til ansatte, inventarleie, renhold og strøm. Regionkontorene holder nøye kontroll med oppfølgingen.
- Rema fører regnskapet for hver butikk og bidrar til styrereferater og generalforsamlingsprotokoller.
- Kjøpmennene får nøye beskrevet hvordan varene skal settes i kjølediskene.
Bestemmelsene kjøpmennene må følge er en del av franchiseavtalen som kjøpmennene undertegner før oppstart.
– Balansen mellom frihet og system er diskusjoner vi har hele tiden, sier Jan Frode Johansen, direktør i Rema Franchise Norge.
Ifølge kommunikasjonsdirektør Mette Fossum i Rema 1000 er dette ikke nytt.
– Det DN fremstiller som noe negativt, er vanlige deler av avtaler innenfor kjedekonsepter, og er en forutsetning for at både kjøpmann og Rema skal kunne lykkes. Den gir økonomiske fordeler til kjøpmennene gjennom storkjøpsfordeler av for eksempel forsikring, strøm og banktjenester. Noen ganger oppstår det diskusjoner, men som regel finner vi løsninger som alle parter aksepterer, skriver Fossum i en epost.
Hverken Ole Robert Reitan eller Odd Reitan vil kommentere denne saken.
Rema: feil å si at minus = dårlig drift
Dagens Næringsliv har gått igjennom regnskapene til alle selskapene som drev Rema-butikker med en omsetning på over 25 millioner i 2017. Tallene viser at 132 selskaper som drev Rema-butikker gikk med underskudd i 2017 (les mer i faktaboksen «Slik regner DN»).
Hensikten med DNs beregning er å vise hvordan det går økonomisk med menneskene som driver Rema-butikker, også de som må gi opp underveis. Derfor kan det være flere selskaper knyttet til en og samme Rema-butikk i løpet av et kalenderår.
Det er betydelig utskiftning av eiere i Rema-butikkene. DNs beregning får med dem som flytter selskapet sitt og driver Rema-butikk et annet sted.
Rema mener DNs tall og utvalg er misvisende og ikke representative for driften i Rema-butikkene.
Selv oppgir kjeden at 99 av 546 butikker hadde negativt resultat før skatt i 2017 (les mer i faktaboksen «Slik regner Rema»).
Rema mener også at underskudd ikke er synonymt med at driften går dårlig.
– Det er mange av butikkene som hadde sunn drift, men der kjøpmannen likevel valgte å gjøre disposisjoner som ga et negativt resultat. Vi har eksempler på forretninger der kjøpmannen tok ut over tre millioner kroner i lønn og utbytte og fikk et resultat på noen få tusen i minus. Slike tilfeller har DN talt inn i oversikten over butikker som går dårlig, sier Mette Fossum.
Spurte om de tullet – så begynte hun å gråte
Vibecke Wiik nådde sitt eget omsetningsmål på 50 millioner for Rema Spectrum i 2014. Men resultatet endte på beskjedne 30.000 kroner. Året etter begynte underskuddene.
– Jeg gikk skoene av meg på jobb. Men jeg kunne ikke kjøpe arbeidssko jeg kunne bruke i butikken på firmaets regning. I mitt eget firma. Sånn er reglene.
Ifølge Wiik førte Remas økonomiske krav til at butikken var konstant underbemannet.
– Jeg jobbet som en gal, syv dager i uken. Jeg så ikke familien min og barna mine. Vi hadde 1300 kunder om dagen, og for å følge kravet om en lønnsprosent på 4,3 prosent, skulle vi ikke være flere enn to på jobb. Det gikk ikke. Vi skulle betjene kunder, fylle varer, gjøre bestillinger, sette opp vaktplan og annet kontorarbeid. Jeg måtte stadig løpe etter tyver også.
Wiik forsto at det ikke gikk veien, men peker på at Rema skal varsle kjøpmannen når egenkapitalen er halvert, det vil si på 250.000 kroner.
– Det gjorde de aldri.
I februar 2016 ba hun regiondirektør Christian Eskedal om et møte.
– Da fikk jeg beskjed om at jeg var 750.000 kroner i minus. Jeg fikk sjokk. Han trøstet meg med at han ville gjøre alt han kunne for at jeg skulle slippe å gå ut med tap.
Wiik forteller om et nytt møte få dager senere.
– Jeg fikk forelagt en avtale i fire eksemplarer der jeg personlig ble gjort ansvarlig for underskuddet på 750.000 kroner. Jeg spurte om de tullet. Så begynte jeg å gråte.
Til slutt truet Wiik med å begjære selskapet sitt konkurs.
– Det endte med at jeg solgte butikken og varene mine for én krone.
Remas kommunikasjonsdirektør svarer på alle spørsmål på vegne av kjeden.
– Vi synes det er leit at Vibecke ikke lyktes som Rema-kjøpmann. Den versjonen hun gir i ettertid av hva som skjedde og hvor det gikk galt, kjenner vi oss ikke igjen i. Vi har derfor bedt DN fremlegge dokumentene Wiik hevder finnes i saken, men det har de ikke gjort, sier Fossum.
«En annen kunne kastet seg utfor Sotra-broen»
Kjøpmannen som overtok butikken etter Vibecke Wiik drev kun butikken en kort periode. Dagens driver av den samme butikken, Anette Bessesen, fikk et resultat på 6000 kroner i fjor.
– Jeg hadde positive tall, det er det viktigste. Jeg håper på bedre resultat i år, men det er hardt arbeid og en utfordrende butikk å drive, sier Bessesen, som ikke har planer om å gi seg.
– Jeg synes det er gøy, ellers hadde jeg ikke vært her.
Rema opplyser at maksimalt tap for kjøpmenn som har slitt er en halv million kroner, som er størrelsen på kapitalen de skjøt inn ved oppstart.
– Hvis Rema hadde behandlet sine kjøpmenn slik Vibecke påstår, ville det ikke vært noen igjen. Situasjonen er den motsatte: vi har mange som ønsker å bli kjøpmenn hos oss, sier Mette Fossum.
I dag er Vibecke Wiik glad for å ha en helt alminnelig kontorjobb. Nå har hun tid til å følge opp ungene, kjøre til håndballtrening og delta på dugnader.
– Jeg er sterk, så meg klarte de ikke knekke. En annen kunne kastet seg utfor Sotra-broen, mener hun.
– Mitt liv som kjøpmann resulterte i at jeg tapte 500.000 på å jobbe ræven av meg i tre år.
Rema 1000 reagerer på DNs henvisning til et tredvetalls anonyme Rema-kilder i denne saken, hvorav mange er kritiske til utviklingen i kjeden.
– Vi har flere ganger utfordret DN til å opplyse hvor mange i kategoriene kjøpmenn, tidligere kjøpmenn og folk som «har eller har hatt roller i Rema-systemet» som sier slike ting. Dette har DN avslått, og påberopt seg kildevern. Vi kan ikke se hvordan kildevernet blir berørt av dette og undrer oss over hvorfor DN ikke vil være mer konkrete.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
