Stokk dum robot har stålkontroll på hver stein til Nasjonalmuseet

Det er et yrende liv på det nye Nasjonalmuseet, som er i ferd med å reise seg bak Vestbanehallen og Aker Brygge i Oslo. Det kreves mye folk for å bygge Nordens største museum, og i dette prosjektet har man også gjort noe nytt for byggebransjen i Norge: satt en robot på jobb i felt.

– Luksusen er at vi får en billig sekretær som tar det kjedelige papirarbeidet, sier assisterende prosjektleder Kristoffer Frenning i AF Gruppen.

Roboten skal sørge for at skiferstein til 12.000 kvadratmeter fasade finner veien fra et steinbrudd i Oppland til kutting i Tyskland og til levering fra et mellomlager akkurat når arbeiderne trenger dem. Frenning tror på besparelser, hurtig behandling og mindre feil når roboten tar rutinejobben.

For ett år siden startet fem gründere Avo Consulting i Bergen, med et mål om å kaste seg på robotiseringsbølgen de så komme. Siden har det gått svært fort, og fem er blitt til 36, med utvidelser til Oslo og Stockholm. Ambisjonene er videre ekspansjon.

Det begynte med roboter for banker, men trenden har spredt seg som ild i tørt gress.

– Nå sitter vi i en brakke på en byggeplass. Anvendelsesområdet er mye større, og jeg ser ikke noen grunn til at ikke alle bransjer skal ta i bruk den typen teknologi, sier Bjørn Bergholt, partner i Avo Consulting og leder av Oslo-kontoret med 15 ansatte.

Avo omsatte for 6,8 millioner kroner i oppstartsåret, og sikter mot 40 millioner kroner i år. De var lønnsomme fra første måned. Bergholt tror de kunne vært dobbelt så mange allerede, men sier de holder noe igjen for å bygge selskapskultur.

Roboter og kunstig intelligens som skal løse kreftgåter eller andre utrolig kompliserte oppgaver, får mye oppmerksomhet, men dette er store dyre prosjekter som tar år og gjerne koster millioner eller milliarder av kroner med dagens teknologi. Prosjektet på Nasjonalmuseet er lønnsomt fordi det er ganske enkelt, og er mer typisk for Avos hverdag.

– Vi trengte et system som klarer å registrere inn varebeholdning, bestille og gjøre endringer kjapt. Roboten jobber natt og dag. Man er ikke avhengig av hvem som er på jobb, og vi risikerer ikke at en epost blir glemt, sier Frenning.

Mange av steinene er spesialtilpasset ulike deler av fasaden, og at det kan ta uker å få nye steiner hvis noe mangler. Han tror roboten kommer til å bidra til færre feil.

Roboten styres fra en app, og utfører jobben akkurat som den har lært. Den logger seg på systemer og oppdaterer skjemaer som et menneske ville gjort det, men reduserer faren for feil og sparer tid, mener Frenning.

– Det er en regelstyrt robot uten egen intelligens. Den er som en rimelig ekstrahjelp, som trenger opplæring i alt den skal gjøre, sier Bergholt.

Opplæringen tar utgangspunkt i en standardrobot fra Avos leverandører. Den leveres stokk dum og kan ikke ta egne valg. Man må legge inn hvert trinn roboten skal gjennomføre, men dette krever gjerne mye mindre tid enn tradisjonell it-integrasjon.

– 80 prosent av prosjektene koster mellom 100.000 og 400.000 kroner, sier Bergholt.

Han forteller at enkeltselskaper gjerne har 50 slike prosesser som de kan erstatte med roboter.

– I neste prosjektplanlegging kommer vi til å ta med Avo på planleggingen for å se hva vi kan effektivisere, sier Frenning.

Konsernsjef Morten Grongstad i AF Gruppen sier dette prosjektet allerede har gitt en mengde nye ideer til robotisering andre steder i konsernet, og er fornøyd med at nyskapingen ikke må komme fra hovedkontoret.

– Det er artig å registrere hvordan innovasjon ofte drives fra prosjektene og opp, med praktiske eksempler der vi kan se veldig håndfaste fordeler, sier Grongstad, som tror slike tiltak er viktige for å styrke norsk konkurransekraft.

Avo bruker mye tid med kunder på å snakke om hva det ikke er mulig å gjøre på en lønnsom måte – ennå.

– Volumet ligger i enkle, regelstyrte roboter, men vi baker stadig inn mer intelligens. Det er også en modningssak, og det kan være lurt for kundene å starte med noe relativt lett angripelig, sier Bergholt.

Han har stor tro på smarte maskiner du kan snakke med.

– Chatbots der man bruker maskinlæring til å automatisere kundedialogen, er den neste store bølgen. Man skal kunne forstå naturlig norsk språk og forstå hva folk mener selv om samme spørsmål kan stilles på hundrevis av måter, sier han.

I bransjen snakker man om selvlærende maskiner, som ser mønstre i store mengder data og gjør beslutninger basert på utregninger som mennesker ikke klarer å holde oversikt over. Men det man kaller intelligens er på mange måter bare ekstremt avansert regelstyring, påpeker Preben Hafsaas i Avo, som leder prosjektet hos AF Gruppen.