Siden den svenske detaljhandelen Rusta inntok det norske markedet i 2014, har kjeden opplevd en enorm vekst. Kjeden har allerede rukket å starte 24 varehus. På ett år er omsetningen nesten doblet, fra 316 millioner kroner til nær 570 millioner kroner.
Erlend Kramer har selv vært med på selskapets norske opptur. Han startet som varehussjef på Åsane i Bergen og rykket i fjor opp til norgessjef.
DN møter Kramer på Strømmen Storsenter øst for Oslo. For øyeblikket er lokalene i ferd med å omgjøres, samtidig som varehuset holdes åpent.
– Vi skal fornye kundeveien for å gjøre det enklere å finne frem og orientere seg i varehuset, sier Kramer.
Ambisjonen har vært å nå 60 varehus i Norge innen tre år. I dag har Rusta 24 norske varehus. Etter at konseptet er blitt godt mottatt i det norske markedet, har Kramer fått klarsignal fra svenskene til å åpne så mange varehus han vil, også utover målet om 60 varehus:
– Den store forskjellen fra tidligere er at vi ikke trenger godkjennelse fra Sverige til å åpne nye lokasjoner, sier Kramer.
Nå ser Kramer etter lokaler som er minst 2000 kvadratmeter store for nye varehus.
– Lokalene må helst ligge i områder med en del handelstrafikk, der det ligger til rette med parkeringsmuligheter. Vi er heller ikke redde for å etablere nye butikker nær konkurrentene våre, samtidig som vi ønsker å ligge nært de som supplerer oss, sier Kramer.
Denne høsten skal det bygges fire nye varehus, og så enda fem til våren.
Blodslit
Mens Rusta har suksess i Norge, sliter flere andre detaljhandelsselskaper. Flere av de norske aktørene opplever elendige marginer og knallhard konkurranse.
Eksempler på forretninger som taper er Jernia, sportskjeden Gresvik og en rekke sykkelforretninger. I tillegg har aktører som Moods of Norway, Spaceworld/Soundgarden, Rafens og Tilbords blitt slått konkurs det siste året. Nille og Power er kjeder som er blitt tilført ny kapital fra eierne og kreditorene og som derfor fortsatt er i drift.
I det samme handelsbildet har svenskeide aktører som Biltema, Jula, Clas Ohlson og Rustad klart seg godt de senere årene. Kramer tror den svenske suksessen i det norske lavprissegmentet kommer av at Sverige er gode på detaljhandel.
– Svenskene har en tradisjon for å drive detaljhandel. Gjennom over 30 år i bransjen har Rusta fått orden og struktur, og god tid til å finne et lønnsomt konsept. Svenskene har gjort mye innen retailsegmentet, og er gode på det, sier han.
I tillegg til at de svenske selskapene er gode på detaljhandel, trekker Kramer frem at kvaliteten på lavprisprodukter utvilsomt har økt betraktelig de siste årene. Det mener han har gjort segmentet mer attraktivt. Han legger også vekt på at de klarer å holde prisene nede ved å gjøre store innkjøp.
– Vi klarer å holde prisene nede og opprettholde de sterke marginene ved å gjøre store innkjøp, i tillegg til at verdikjeden er gjennomgående solid, sier Kramer.
Vil bli størst i Norge
Det neste målet for Rusta nå er å passere milliarden i omsetning.
– Vi nådde ikke målet i regnskapsåret 2017/2018. Men i dette regnskapsåret tror jeg at vi kommer til å runde milliarden, sier Kramer, som forteller at spesielt hagemøbelsalget har gått svært godt i det gode været.
I tillegg er det nå satt et ambisiøst mål om å bli den lavprisaktøren som omsetter mest i landet.
– Det er et stort mål, men på en fem til 20 år sikter vi oss inn som den største i bransjen, sier Kramer.
For at Rusta skal innta toppen i lavprissegmentet, må kjeden omsette for langt mer enn én milliard. I fjor solgte Europris, som regjerer i det norske lavprissegmentet, varer for 5,4 milliarder kroner.
Kun fysisk butikk
I motsetning til flere andre aktører innen detaljhandelen, satser ikke Rusta på nett. Hver eneste omsetningskrone på det norske markedet tjenes gjennom fysiske butikker.
– Vi skal være best på det vi driver med, sier Kramer, som sier at det ikke er planer om å endre dette konseptet i nærmeste fremtid.
Om hvem som er konkurrentene til Rusta, sier norgessjefen følgende:
– Du kan si at vi konkurrerer mot veldig mange, siden vi er så brede. Hvem vi konkurrerer med endrer seg også gjennom året. I juletiden konkurrerer vi i større grad mot andre aktører, enn eksempelvis på høsten, da vi selger mer interiør.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
