En halv million nordmenn drømmer om å starte sin egen bedrift, ifølge Ipsos MMI og DNB.
Men en god idé trenger ofte penger fra en investor for å bli satt ut i live.
Her er to norske gründere og to investorers råd for hvordan du bør gå frem i arbeidet med å finne noen som kan være med å finansiere forretningsideen din:
«Er du desperat, fungerer det ikke»
– Å finne investorer tar tid vekk fra arbeidet med å bygge bedriften. Det er en smertefull ting, sier gründer og daglig leder Patrik Berglund (34) i fraktteknologi-selskapet Xeneta.
Siden 2012 har Xeneta jobbet for å sprenge prishemmeligholdet innen container-shipping.
Selskapet har begeistret investorer, og tilhører et eksklusivt knippe norske selskaper som har sikret seg venturefinansiering.
Totalt er det skutt inn 170 millioner kroner i Xeneta. Den siste finansieringsrunden kom i februar, da Smedvig Capital kjøpte seg inn med 100 millioner kroner.
Xeneta-gründeren forteller at han hadde hundrevis av møter og telefonsamtaler med investorer før det klaffet. Han sammenligner investorjakt med dating.
– Er du desperat, fungerer det ikke. Men det fungerer ikke å være alt for arrogant heller, sier Berglund.
Forenkle for å forklare
Du må også være villig til å dumme ned og forenkle historien du forsøker å fortelle, mener Berglund. For mange roter seg bort i dype detaljer i det første møtet med en investor, ifølge Berglund.
Et av Berglunds mest konkrete råd er å aldri sende fra seg Power Point-presentasjonen av selskapet. Da blir det lettere å få et fysisk møte med investorer.
– Når en investor ber meg sende over en presentasjon, sier jeg: Nei, men jeg kan møte deg, vise deg den og gå gjennom den.
Ta kontakt lenge før du trenger penger
Investor Magne Uppman (40) bygde en millionbedrift på kjøp av Google-reklame, før han i fjor startet investeringsselskapet Snö Ventures, som gjør tidlige investeringer i oppstartsbedrifter.
Troverdig lidenskap er noe av det Uppman bruker mest tid på lete etter i møtet med en gründer.
– Vi har mange som kommer til oss, leverer en fin presentasjon, har en god idé og sier: «Investerer dere i oss, slutter vi i jobben og satser». Da tenker jeg: Om du ikke tror nok på ideen til å satse uten at vi har investert, har du kanskje ikke den lidenskapen.
At man kan dokumentere at man har gjennomføringsevne er også viktig. Det er vanskelig å forstå hva slags gjennomføringsevne gründere har på bakgrunn av et møte. Derfor anbefaler Uppman gründere å ta kontakt tidlig.
– Gjerne et halvt år før du skal hente penger. Da kan man vise at det man sa i det første møtet er gjennomført, og kanskje mer enn det. Da blir vi som investor lettere interessert, sier Uppman.
Svar på mail
Gründere som har gitt fra seg for mye kontroll i selskapet for tidlig, får Uppman til å trekke seg unna. Det samme gjelder gründere med et urealistisk syn på hva selskapet deres er verdt.
– Det begynner å komme selskaper som ikke har bevist noe som helst, har fått en investor inn med litt penger, og tatt en liten eierandel. Så har de fått en ekstremt høy verdivurdering. Før de har gjort noe som helst tror de at de er verdt 200 millioner, sier Uppman.
Et av Uppmans mest konkrete råd er å svare raskt på mail når en investor melder seg. Dårlig oppfølging kan få en investor til å droppe det som både ser ut som en god idé og et bra team.
– Når gründere forsøker å hente penger, antar vi at de er sin beste versjon av seg selv. Hvis de ikke leverer på dette i den fasen, så er det et dårlig tegn, sier Uppman.
Venture-investorer er ikke for alle
Har et oppstartsselskap kommet seg gjennom den første fasen, vil det fort bli aktuelt å søke venturekapital. Men det passer ikke for alle, ifølge partner og største eier Bjarne Lie (46) i oppkjøpsfondet Verdane
– Et ventureløp er en kontrakt. Du sikter mot stjernene, men det kommer til en pris, sier Lie.
Og fortsetter:
– Ikke bruk tid på det om ikke bedriften din skal bli verdt minst en halv milliard.
Både Lie og Berglund fra Xeneta er klare på at det profesjonelle investormiljøet er lite – og at folk snakker sammen.
– En varm introduksjon, en anbefaling fra noen investoren stoler på, kan være avgjørende, sier Lie.
Og fortsetter:
– Til syvende og sist er det å investere en tillitsbeslutning.
Hold orden i sysakene
– Å treffe med investerer det er timing, men også rett og slett flaks, det må man innrømme, sier seriegründer og NTNU-professor Asgeir Johan Sørensen (52).
Sørensen har blant annet vært med å starte opp teknologiselskapet Marine Cybernetics, som gjør det mulig å teste systemene på blant annet oljeplattformer og store skip. I 2014 solgte han og medgründerne til Det Norske Veritas.
Selv om han anerkjenner at noe er flaks, har Sørensen også et konkret råd for å holde orden i sysakene.
– Ha et datarom fra dag én hvor folk kan se deg i kortene, sier han.
Et datarom er sted hvor man lagrer kontrakter, regnskaper og andre papirer en investor vil se i forbindelse med en selskapsgjennomgang i forkant av en investering – på fagspråket kjent som due diligence.
– Når du er liten, er det utrolig hva du kan komme unna med uten at noen bryr seg. Men når det så kommer noen store aktører inn, og kontraktene viser seg å være råtne, da kan du ta deg gift på at de som har grunn til å saksøke deg, kommer til å gjøre det, sier Sørensen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
