På fjorårets siste dag publiserte Stormberg nyheten om partnerskapet med den norske avdelingen av miljøorganisasjonen WWF Verdens naturfond. Da tok det fyr i sosiale medier.
Selv om Stormberg i meldingen overhodet ikke nevnte ulven, men snarere viktigheten av å ta vare på truede dyrearter med særlig vekt på hubrouglen, var reaksjonene fra særlig jegere og ulvemotstandere meget sterk. WWF gikk sist høst gikk til søksmål mot den norske stat for å stanse ulvejakten. Flere av ulvemotstanderne skrev at alle Stormberg-plagg var brent på bålet og ønsket Stormberg en heidundrende konkurs i 2018.
Mange tusen flere kunder
De sterke reaksjonene gjorde at Stormberg-eier Steinar J. Olsen (47) på årets første dag doblet støtten til WWF fra 400.000 til 800.000 kroner.
– Jeg tenkte rett og slett at når motstanden er så sterk, da må også støtten være sterk, sier Olsen.
Nå har det gått en drøy uke, og Olsen kan oppsummere reaksjonene i sosiale medier på doblingen av støtten.
– Vi har på en av våre Facebook-poster fått 3100 kommentarer, hatt 664 delinger og mer enn 20.000 har gitt positiv respons. 142 har reagert med sinnafjes. Det betyr at vi nok dessverre har mistet noen hundre kunder etter at boikottaksjonen og klesbrenningen startet på nyttårsaften, men vi har i samme periode fått tusenvis av nye kunder, sier Olsen.
– Hva betyr dette økonomisk for dere?
– Det er vanskelig å si hva det konkret betyr for oss i kroner og øre. Det er heller ikke noe vi vil forsøke å regne på. Vi har mange engasjementer som en del av det vi har definert som Stormbergs samfunnsansvar, og vi regner ikke på kommersielle effekter av det ene eller andre engasjementet.
Stormberg er Norges største turtøyprodusent målt i antall solgte plagg årlig; rundt tre millioner. Selskapet har nær 300.000 følgere på Facebook.
Aldri opplevd maken
Det er ikke første gang Stormberg opplever trusler. Selskapet, som gir én prosent av omsetningen til samfunnsnyttige og humanitære formål, har blant annet fått reaksjoner på støtten til integrering av flyktninger.
– I en periode hadde vi til og med en egen kontaktperson hos Politiets sikkerhetstjeneste, PST. Men jeg har aldri opplevd et så sterkt og omfattende engasjement som i denne saken. Og det har overrasket oss at støtten førte til boikott fra ulvemotstandere så lenge vårt samarbeid med WWF jo handler om biologisk mangfold generelt og bevaring av hubrouglen spesielt. Så er det selvfølgelig veldig hyggelig at det store flertallet synes det vi gjør er bra. Det må være rom for både sau og ulv i norsk natur, sier Olsen.
– Hva er det med nordmenn og ulv?
– Jeg tror ulvedebatten fort kan bli en debatt som baserer seg mer på følelser enn på fakta, noe boikott og brenning av klær som protestform kan være et tegn på. Det at en del mennesker opplever frykt for ulv, er noe som skal tas på alvor, men samtidig tror jeg det er viktig at vi i vår vurdering av om ulven er farlig for mennesker eller ikke, bygger mest mulig på fakta. Det dør årlig mennesker av vepsestikk i Norge, mens det er mer enn 200 år siden sist gang ulven drepte et menneske i Norge. Det er uansett ikke slik at vi mennesker har rett til å drepe de dyrene eller utrydde de dyreartene vi frykter eller ikke liker. Økosystemet henger sammen, og bortfall av en art kan virke inn på en annen, sier Steinar J. Olsen.(Vilkår)
