De første kundene i den tyske finansbransjen er nylig kommet på plass for Swarm64, et selskap med utspring i norsk teknologi og med solid støtte fra norske investeringsfond. Nå henter det unge selskapet 103 millioner kroner fra blant andre Intel Capital, investeringsselskapet til databrikkegiganten Intel.

– I noen tilfeller kan kostnadene kuttes inntil 90 prosent, sier styreleder Sverre Munck, om teknologien.

Mer effektivt

Swarm 64 jobber med en type dataprosessorer som i mange tilfeller kan gjøre maskinene langt mer effektive. Vanlige prosessorer er enten spesialstøpt for noen få oppgaver de skal utføre, noe som er dyrt og lite fleksibelt, eller de er laget for alle typer oppgaver – som betyr at de gjør det meste middels effektivt. Swarm64 lager programvare for programmerbare prosessorer, som kan tilpasse maskinvaren til oppgavene de skal utføre på sekundet.

– Ytelsen kan i ekstreme tilfeller bli 50 ganger bedre – andre ganger mellom 10 og 20 ganger. Det er store forskjeller, sier Jon Øyvind Eriksen, investeringsdirektør i Investinor, som er den andre hovedinvestoren i den nye emisjonen.

Investinor og Intel investerer fire millioner dollar hver, av totalt 12,5 millioner dollar, som tilsvarer 103 millioner kroner. Ifølge Eriksen har Investinor vært pådriver for å få med Intel.

Møttes på nettverkstur

Munck ble presentert for Swarm64 på en reise med investeringsselskapet Alliance Partners' Executive Investor Network til Berlin for tre år siden. Dette er en gruppe investorer som også skal kunne bidra til utvikling av Alliance Ventures selskaper. Munck ba om å få investere i selskapet, og ble senere valgt til styreleder.

– Jeg har investert i noen selskaper innen tingenes internett, og jeg ser behovet for å kunne gjøre analyser i sanntid, forteller han.

Han sier en av selskapets første kunder driver utlån, og trolig kan ha stor nytte av å kverne gjennom store mengder data fort, så låneprosesser kan kjøres i sanntid.

Arven etter Falanx

Alliance Partner var de første investorene i selskapet.

– Vi ble tipset av Anders Lassen i Fusetools om at Eivind Liland holdt med på noe i Berlin som han ikke ville fortelle om, sier Bente Loe, partner i Alliance Venture.

Både Lassen og Liland har bakgrunn fra Falanx, et Trondheim-selskap som ble kjøpt av brikkegiganten ARM i 2006. Teknologien til Falanx, som Liland var med på å utforme, finnes nå i milliarder av mobiltelefoner.

Når store teknologisuksesser selges ut har det ofte ført til viktige nyetableringer i Norge. Og i januar i fjor hentet Lassen 100 millioner kroner til Fusetools, et selskap som skal gjøre app-utvikling mer effektiv. Et år senere henter altså Swarm64 nesten nøyaktig samme beløp.

Swarm64 ble startet ved Forskningsparken i Oslo, av Liland og Thomas Richter, en norsktalende tysker. Utviklingen ble lagt til Berlin, der de fikk investeringer fra Humbolt-universitetet.

Venter vekst – og konkurrenter

Programmerbare prosessorer har hittil vært brukt mest i liten skala, blant annet i utviklingsarbeid, men er nå i ferd med å bli en mer vanlig standardkomponent, og det ventes kraftig vekst. For to år siden kjøpte Intel Altera, som laget slike brikker, for hele 16,7 milliarder dollar. Intel er nå den største spilleren i dette markedet, men for å bli effektive må det utvikles programvare tilpasset hvert nytt bruksområde. Swarm64 er ifølge investorene først i verden med å gjøre dette for såkalte «relasjonsdatabaser», som er sentrale i svært mange bedrifter.

– Det vil komme flere konkurrenter, men å være først er en kjempefordel. Dette er noe av det mest spennende vi har sett, sier Jon Øyvind Eriksen, investeringsdirektør i Investinor.

Han sier leverandører av skytjenester er spesielt interessante. De skal betjene mange ulike kunder, og kan ha stor nytte av å tilpasse maskinparken dynamisk til de ulike oppgavene.

Programmerbare brikker regnes som dyrere enn vanlige standardprosessorer, men er ofte mer effektive, og de er mindre effektive enn spesiallagde brikker, men mer fleksible.

Intel-trøbbel

Intel rystes for tiden av nyheten om at en svakhet i deres databrikker kan åpne døren for hackere.

Sikkerhetsfolkene til Google fant «alvorlige sikkerhetsfeil» i enheter som drives av brikker fra Intel, AMD og ARM. Dersom feilen utnyttes, «kan uvedkommende få adgang til sensitiv informasjon i systemminnet, som passord, krypteringsnøkler eller informasjon som er åpen i en applikasjon».

Intel-sjef Brian Krzanich er også i hardt vær etter beskyldninger om at skal ha vært klar over problemene da han solgte aksjer i selskapet for 24 millioner kroner i november.(Vilkår)

Derfor valgte Norwegian å invadere Argentina
Bjørn Kjos er fornøyd dersom han får nok penger til en bussbillett.
00:50 Min
Publisert: