Inntil tusen meter over landskapet skal de sirkle – digre drager fra Vosseselskapet Kitemill. Og ifølge gründerne blir dette en svært viktig energikilde i fremtiden, fordi vinden i høyden er sterkere og mer stabil. Men for å ta av trengte gründerne fra Voss penger – og istedenfor å gå til store profesjonelle aktører, valgte de å be «folk flest» investere, gjennom såkalt «crowdfunding».

– Det er nok definitivt den største emisjonen via «crowdfunding» i Norge, sier Christoffer Hernæs, direktør for forretningsutvikling og it i Skandiabanken.

Kitemill fikk 6,4 millioner fra 77 investorer, mens den gamle rekorden var Cloud Insurance, som hentet 1,7 millioner på denne måten.

– Vi har måttet lære mye som synlighet gjennom kampanjen, for vi har ikke vært veldig aktive på sosiale medier. Det er inspirerende at folk likevel tegner seg for betydelige beløp, sier administrerende direktør og gründer i Kitemill, Thomas Hårklau.

Små og store

Det finnes mange eksempler på at nordmenn har fått finansiert produktutvikling og musikkprosjekter gjennom såkalt «crowdfunding», men i de fleste tilfellene er dette rene donasjoner eller en måte å selge produkter før de er ferdige. Kitemill ville selge aksjer, og dette finnes det bare en håndfull eksempler på.

– Foreløpig er dette markedet ganske umodent i Norge, men vi ser ikke bort fra at det vil få en større rolle fremover, sier kommunikasjonsdirektør Even Westerveld i DNB. 

Thomas Hårklau, gründer og administrerende direktør i Kitemill.
Thomas Hårklau, gründer og administrerende direktør i Kitemill. (Foto: Jo Grini/Kitemill)

Crowdfunding av oppstartsselskaper er blitt stort i Storbritannia, der privatpersoner får store skattekutt for slike investeringer. I Norden ledes utviklingen av finske Invesdor, som har finsk lisens for å drive med denne virksomheten. Det hentet inn totalt 14,7 millioner euro i 2016, hovedsakelig i Finland. 

Sammen med Invesdor hadde Kitemill satt grensen til minimum seks millioner kroner for at emisjonen skulle gjennomføres. Mange la inn minstebeløpet på 4000 kroner. Men før man starter, bør man ha noen tyngre investorer på laget, forteller Peter Moore, aksjedirektør i finske Invesdor.

– Det er viktig for prissettingen og det hjelper å få fart i investeringene, sier han.

Regn med tap

Invesdor har fått finsk lisens som kan brukes i Norge for å drive slike emisjoner.

– Er det en god idé å få inn folk som vet mindre om aksjer enn profesjonelle investorer i risikable oppstartsselskaper?

– For å begynne å investere må du svare riktig på et spørreskjema. Du må svare at du mest sannsynlig vil tape pengene dine, sier Moore.

Han forteller at investorene blir grundig informert om risikoen, og anbefaler å spre investeringen, slik de profesjonelle oppstartsfondene gjør, og ikke investere mer enn man tåler å tape.

Nåløyet for å få penger er dessuten relativt trangt.

– Av 100 selskaper vi er i kontakt med. er det kanskje to som kommer ut på vår plattform, og ett som klarer å hente inn penger, sier Moore.

Mange faller bort på egen hånd, noen siles bort av Invesdor.

En prikk som ikke må falle

Kitemills prosjekt kan synes noe høytsvevende, men Hårklau viser til at dette er en bransje mange tunge miljøer satser på, blant dem Google. Han mener de vil være mindre forstyrrende enn vindmøller og ikke veldig skadelige for fugler. 

– Dragene flyr så høyt at de bare vil være prikker på himmelen, sier Hårklau.

Dragene som nå testes har vingespenn på inntil syv meter. Jo større de blir, jo mer effektive blir de, og det er blitt regnet på effekten av jumbojetdimensjoner.

– Når jeg flyr drager har de en tendens til å gå i bakken?

– Våre drager skal være like sikre som fly. Vi jobber med autopilotsystemer og ekstra nødsystemer som gjør dem sikre hvis primærsystemene svikter. Og vi har propeller som skal lande dem på rett plass selv om det slutter å blåse, sier Hårklau.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.