Fredag formiddag varslet Tine at 400 årsverk skal bort, som følge av et kostnadskutt på én milliard kroner. Ledelsen ga ingen garanti for at meierier ikke kan bli nedlagt.

Det er den ferske konsernsjefen Gunnar Hovland som skal lede meierigiganten gjennom slankekuren.

Er du ryddegutten?

– Nei, det tror jeg ikke. Jeg gjør jobben som de fleste konsernsjefer gjør jeg, som er å sørge for at bedriften er i sunn og god tilstand til enhver tid. Da må en av og til bare ta et større løft, men vi skal til enhver tid tilpasse organisasjonen for å være best mulig rigget til å skape den lønnsomme veksten for kundene, sier Hovland.

Innovasjon og kutt

Han tok over som ny Tine-sjef 2. januar. Selv om han nå kutter minst 400 stillinger og skal kutte kostnadene med én milliard, avviser han at det var mye dødkjøtt i organisasjonen.

– Det vil jeg ikke si. Men som i alle bedrifter må du tilpasse deg den hverdagen du skal inn i, og du kan ikke vente med å tilpasse deg til problemet treffer deg, sier Hovland, sier Hovland.

Konsernsjefen har meislet ut to punker for å løfte lønnsomheten:

  1. Konkurransen blir tøffere og tøffere, så Tine skal bli mer innovative og bli bedre til å vokse lønnsomt sammen med kundene. Det skal utvikles nye produkter som skal treffe forbrukeren enda bedre fremover.
  2. Og for å få lønnsom vekst i varehandelen skal verdikjeden i Norge gjøres så effektiv som overhodet mulig. Det er her kostnadskuttene og stillingskuttene kommer inn.

«Drevet lite rasjonelt»

– På en måte er jo dette gledelig, sier Odd Gisholt, dagligvaresjef og tidligere fagsjef på Handelshøyskolen BI om de omfattende nedskjæringene i Tine.

Han mener tiden var overmoden for de kuttene Tine nå gjør.

– Det som nå skjer i Tine er et eksempel på at det norske bondesamvirket, som har vært sterkt beskyttet over lang tid, har drevet lite rasjonelt. At de nå må gjøre dette, er helt naturlig, sier han.

– Man må jo håpe at dette gjør Tine mer konkurransedyktig i et stadig mer konkurranseutsatt marked.

Tine-sjefen er ikke imponert over kritikken fra Gisholt om lite rasjonell drift.

– Jeg tror ikke han helt har fulgt med i timen for hvis du ser på melkebønder, så har vi siden 90-tallet gått fra rundt 35.000-40.000 og nå er det 8000 igjen. På meierisiden var vi rundt 120 meierier. Nå er vi 33, så vi har drevet ganske omfattende strukturrasjonalisering og effektivisering i virksomheten løpende. Men du får ikke rasjonalisert bort at Norge er et langstrakt land der de fleste ønsker levende byer og bygder, i motsetning til våre naboland, sier Hovland.

Mister Jarlsberg-støtte

Fra neste år mister Tine eksportstøtten for Jarlsberg-ost, og produksjonen må flagges ut. Det betyr at melkevolumet tilsvarende 520 melkebruk, eller seks-syv prosent av den norske melkeproduksjonen, står uten anvendelse. I stedet bygger Tine ny fabrikk i Irland som skal betjene utenlandsmarkedet.

Odd Gisholt poengterer at Tine fortsatt er beskyttet av tollvern, og at det fortsatt er masse ost som ikke kommer inn til Norge.

– Etter hvert som tollvernet blir lettet på, trenger de mer rasjonell drift. De vil få enda større konkurranse i tiden fremover, sier han.

Dialog med de ansatte

Tine-ledelsen gir ingen garanti for at meierier ikke kan bli nedlagt.

Det betyr at alle støttefunksjoner, transport, hovedkontoret i Oslo og alle de 34 meieriene er på bordet når detaljene skal legges for hvilke av selskapets 4300 årsverk som kuttes innen utgangen av 2021.

– Vi har hatt en god dialog med de ansatte. De ansatte skjønner situasjonen, men det er klart at vi kan ha ulikt syn på hvordan vi skal gjøre det, så vi skal ha et drøftingsmøte med de tillitsvalgte i midten av september om hvordan vi skal gjøre dette på en best mulig måte, sier konsernsjef Hovland.

Tine endte med et driftsresultat på 1,5 milliarder kroner i fjor. Dette var på samme nivå som i 2017. Tine SA er et samvirkeselskap som eies av melkeprodusenter som leverer melk til selskapet.

Melkebønder eiere

Bondelagets leder Lars Petter Bartnes sier det er nødvendig for Tine å sette inn tiltak for å skaffe konkurransekraft i et tøft marked.

– Dette er også viktig for melkebøndenes fremtid, sier Bartnes, som beklager at dette går ut over mange sysselsatte som blir overflødig.

– Melkebøndene skal nå redusere norsk produksjon tilsvarende 100 millioner liter – tilsvarende syv prosent, og i tillegg legges det opp til en svakere prisutvikling på fersk melk. Så det blir tøffe år for melkeprodusentene fremover, sier han.

Leder i Bonde- og småbrukerlaget, Kjersti Hoff, sier det er veldig trist med nedskjæringene og oppsigelsene i Tine, man at det er forståelig at det skjer, fordi man må sikre at samvirket er effektivt og at det kan produseres over hele landet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.