Øygard har siden i fjor vinter jobbet som seniorpartner i corporateavdelingen i Sparebank 1 Markets. Sigbjørn Johnsens tidligere statssekretær i Finansdepartementet har også vært innom McKinsey, samt en periode som midlertidig sentralbanksjef på Island i 2009.
– Etter at USA og Kina startet sin såkalte tollkrig, hvilket av de to landene kunne du minst tenke deg å være sentralbanksjef i nå?
– Ha-ha, det ønsker jeg ikke å uttale meg om, sier Øygard.
«Vanskeligere å investere»
Like morsomt synes han ikke den pågående tollsituasjonen mellom USA og Kina er. Forrige uke sa Iain Begg ved London School of Economics (LSE) til DN at det spøkes med at Kinas president Xi Jinping og paven er de eneste to personene USAs president Donald Trump ikke har fornærmet ennå.
Etter at USA innførte sin toll på 25 prosent mot en rekke kinesiske varer, står muligens bare paven igjen. Kina, som umiddelbart svarte med tilsvarende mottiltak, var raskt ute med å kalle Trump-administrasjonen for handelspolitiske «hoodlums» i sine engelskspråklige medier.
Det er et uttrykk norske ordbøker best oversetter med «gangstere» eller «råtasser».
Nå er det usikkert hvordan uroen mellom verdens to største økonomier sprer seg videre. Øygard mener situasjonen skaper store utfordringer for de berørte markedene.
– Det mest alvorlige for økonomiene er effektene på bedriftenes investeringer. Det blir vanskeligere å investere basert på lønnsomhetsforholdene uten toll. Få vil ta sjansen på å investere basert på hva som kun er lønnsomt så lenge høye tollsatser gjelder. Dette er især tilfelle idet handelspolitikken synes å endres fra dag til dag, drevet av «Twitternomics», sier Øygard.
I «Twitternomics» kan markedet bli påvirket av hva sentrale personer for verdensøkonomien uttaler seg om på sosiale medier. USAs president Donald Trump er blant dem som har vist lav terskel for å uttrykke seg på Twitter.
Spår bedre shipping-forhold
Øygard tror situasjonen kan føre med seg en rekke vinnere og tapere, også i Norge, selv om USA og verdensøkonomien som helhet taper.
– Faktisk kan det lede til mer handel, mer aktivitet i enkelte shipping-segment og ikke minst mer trading. Jobben i hver industri blir å forstå de nye handelsforholdene, handelsstrømmene og fraktbehovene. Her er det mange tapere, men også mange vinnere. Norske bedrifter kan faktisk gå i pluss, så vel posisjonerte som mange av dem er, mener han.
Et eksempel er de amerikanske soyaleveransene til Kina, som rammes av tollen.
– Når soya fra USA til Kina blokkeres, trer Brasil inn. De som før solgte blant annet til Norge, selger enda mer til Kina. Det gjør at Norge kjøper amerikansk soya og fraktbehovet kan øke, sier han.
På lang sikt mener han likevel det er «uheldig at en handelspolitikk som var moderne på 1800-tallet tar overhånd».
– Det er paradoksalt at noen kan se USA som taper i en situasjon hvor de kjøper varer produsert billig og til dels til lav valutakurs, og selger dyr teknologi tilbake. Ellers betaler de for seg med statspapir de selv trykker opp og hvor de grovt sett gir null i avkastning.
Tror norsk «bivirkning» er langt unna
Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB, tror foreløpig ikke Norge blir truffet av en «tollbølge». Hun understreker samtidig at Norge har lite innflytelse på hendelsesforløpet, og ikke kan ta noe for gitt.
– Om handelskrigen mot formodning blir trappet opp for fullt i løpet av kort tid, og rettet mot mange nok varer som har innflytelse på det norske markedet, vil vi kanskje kunne se tydelige effekter på nyåret. Det vil da bli dyrere for både konsumenter og produsenter å skaffe varer, med høyere inntakspris og kostnader, noe som kan påvirke inflasjon og renter, og dempe den økonomiske aktiviteten, sier hun.
– Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker lovet statsminister Erna Solberg at Norge vil skånes for EUs respons på sin tollstrid med USA. Kan vi stole på det?
– 100 prosent sikker kan man aldri bli, men EUs standpunkter er ikke kjent for å skifte så markant fra dag til dag som den amerikanske presidentens, svarer Haugland.(Vilkår)
