– Vår undersøkelse viser mange svakheter i Utenriksdepartementets saksbehandling. Mange av departementets vurderinger av mottagerland er knappe, overfladiske og lite oppdaterte. I flere tilfeller mangler det en tilfredsstillende skriftlig vurdering i departementets behandling av enkeltsøknader om eksportlisens, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.

Blant annet kritiserer Riksrevisjonen vurderingene som er gjort i forbindelse med salg av våpen til Emiratene, som er sterkt engasjert i borgerkrigen i Jemen. I tillegg har landets innkjøpsselskaper gjentatte ganger brutt FNs våpenembargo mot Libya, skriver Riksrevisjonen i rapporten.

Våpen og ammunisjon som er produsert i Norge, skal i utgangspunktet ikke selges til områder der det er krig, eller krig truer, som følge av et stortingsvedtak i 1959.

Emiratene anses som frihavn

Utenriksdepartementet (UD), Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Tolletaten skal gjøre grundige vurderinger av de politiske forholdene i alle land Norge eksporterer våpen til. I tilfellet Emiratene har PST og Tolletaten ansett landet som en slags frihavn, med lite kontroll på videresalg av våpen. Dette har ikke UD tatt opp med de to etatene, påpeker Riksrevisjonen.

– Norge skal være en ansvarlig eksportør av våpen. I denne saken mangler Utenriksdepartementets beslutningsgrunnlag viktig informasjon som utdyper risikoen for at materiellet havner på uønskede hender. Det er alvorlig at departementet ikke har ivaretatt Stortingets forutsetning om at grundige forhåndsvurderinger er den viktigste sikringen mot at norsk materiell havner på avveier, sier Foss.

Refs også til PST og Tolletaten

Selv om det er Utenriksdepartementet som får mest refs i rapporten, går heller ikke PST eller Tolletaten fri. PST jobber for lite med forebygging, selv om de følger opp konkrete saker, mener Riksrevisjonen.

– Små bedrifter er ikke alltid klar over det militære potensialet i varene og tjenestene de lager. Det er PSTs jobb å drive oppsøkende virksomhet overfor aktuelle bedrifter, men det gjør de veldig sjelden. Da øker faren for at produktene havner på gale hender, sier Foss.

Tolletaten kontrollerer på sin side ikke mer enn 10 prosent av deklarasjons- og lisensdokumenter for eksport av såkalte «flerbruksvarer,» altså produkter som kan brukes både sivilt og militært.

Riksrevisjonen sender anbefalinger til alle tre departementene som er involvert i eksportkontrollen i våpensektoren. Utenriksdepartementet bes om å sørge for at vurderingene deres baseres på en mer grundig og systematisk gjennomgang av Stortingets kriterier, Justis- og beredskapsdepartementet får anbefaling om at PST styrker sin forebyggende innsats på området. Finansdepartementet rådes til å få Tolletaten til å styrke kontrollen på sitt felt. I tillegg får alle parter beskjed om å forbedre utvekslingen av informasjon.

Nedprioritering

Når norske aktører bryter eksportkontrollregelverket, får det sjelden konsekvenser for dem. Det er PST som har ansvaret for å etterforske mulige brudd på regelverket, men de har kun behandlet tre slike saker i perioden 2016–2018.

Alle etatene får kritikk for nedprioritering av arbeidet med våpeneksport. PST nedprioriterer det forebyggende arbeidet, mens Tolletatens manglende kontroller sørger for at uærlige aktører ikke oppdages. Utenriksdepartementet får kritikk for svært mange formalfeil når de journalfører ugraderte dokumenter.

– Lite etterkontroll fra myndighetene svekker eksportørenes incentiver til å etterleve regelverket, er konklusjonen.

I 2019 eksporterte Norge våpen for 1,9 milliarder kroner. Tallet er et kraftig fall fra toppåret 2017, da eksporten var på nesten 3,4 milliarder kroner, skrev SSB i mars 2020.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.