«Noe av det jeg bebreider meg selv for i ettertid», sa tidligere politidirektør Ingelin Killengreen på en konferanse i Oslo igår. «Er at jeg ikke klarere sa fra at dette er ikke gjennomførbart lenger.»

Direktoratet for forvaltning og ikt, Difi, hadde samlet statstopper til diskusjon om byråkratiet.

Killengreen snakket om sitt liv mellom barken og veden på toppen av det notorisk upopulære Politidirektoratet. Hun snakket om sine overordnede i departementet som hun burde gitt klarere meldinger til, da de ufortrødent påla henne og politietaten stadig flere mål de årlig skulle innfri.

«Noen av målene ble opplevd som komplett meningsløse av politifolk på gaten. Jeg fikk masse intern pepper da jeg måtte forsvare dem,» fortalte Killengreen.

Åpenhjertigheten lover godt. Hun gyver nemlig snart løs på ny jobb som toppsjef i Difi, og kan dermed få en nøkkelrolle i utførelsen av den blå regjeringens mest profilerte ambisjoner: Fornyelse av offentlig sektor.

Moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) gikk ut i DN igår og lovet at de blå politikerne skal slutte å detaljstyre sjefene i offentlig sektor. Han vil reversere tendensen til at antall toppdefinerte mål bare baller på seg. Nye mål blir nemlig lagt oppå de gamle. Antall årlige mål pålagt de statlige sjefene har mer enn fordoblet seg mellom 2004 og 2012, fra ni til 21. Noen kan ta syvganger’n av dette. Som for eksempel Politidirektoratet på det verste, i 2012, etter 22. juli, men før Gjørv-rapporten, da justisdepartementet i sitt tildelingsbrev vartet opp med ikke mindre enn 152 ulike ordre inkludert «konkrete tiltak» og nyvinningen «konkrete føringer.»

«Vi ønsker ikke tildelingsromaner», sa Sanner på Difi-konferansen igår. Det småristet i byråkratskuldre bortover benkeradene. Han snakket seg også varm om tidstyvene som skal jaktes og tilintetgjøres. Tidstyvene som stjeler fra borgerne og gir til seg selv. Og han forsikret at ledere i staten skal få kraft og rom til å lede, men også at de skal ha klare krav til resultater.

«Hat en byråkrat» er nærmest for folkesport å regne. Alle har opplevd at Ting Tar Tid. Kutt i byråkrati er derfor en sikker vinnersak. Like sikkert synes det å være at byråkrati har en tendens til å vokse. Bakom gnager derfor en plagsom liten tanke. Er det egentlig mulig å få til noe? Vil Sanners glade optimisme snart blekne og gråne i møtet med det tunge, tunge maskineriet som lever sitt grunnleggende liv helt uavhengig av hvem og hva som spinner rundt på overflaten?

Slik behøver det ikke være. Systemene er tross alt menneskeskapte. Men endring vil kreve uavbrutt oppmerksomhet. Og evne og vilje til å lære.

Killengreen hadde akkurat gått av som politidirektør da en terrorist og barnemorder satte etaten hun hadde ledet i elleve år nærmest ut av spill. At hun nå blir Difi-sjef er blitt sett på som et kroneksempel på at i staten kan sjefer gjøre seg totalt bort for så å seile videre til neste toppjobb. Slik kunne det vært dersom det var hevet over tvil at Killengreen var en sjefkatastrofe. Men hvis vi erkjenner at i tilfellet Politidirektoratet spilte mange faktorer sammen og gjorde ledelse mildest talt komplisert slik flere analyser har slått fast, så kan Killengreens smertefulle erf#229 tvert om være gull. Da må hun selv velge åpenhet, og gis mulighet til å være det. En endringsivrig ny regjering som ikke trenger å forsvare de siste åtte års hendelser, kan gi en unik luke til nettopp det.

Regjeringens mantra «gjennomføringskraft» må hele tiden fylles med konkret innhold. Hvis ikke er faren for degenerering til floskel overhengende.

Sanners klare løfte om færre mål i tildelingsbrevene er en god begynnelse.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.