Amerikanske børser har denne uken steget til de høyeste nivåene noensinne. I rentemarkedet er historien imidlertid en helt annen. Her priser markedsaktørene inn et historisk lavt rentenivå i flere tiår fremover.

- På en måte forteller de to markedene helt ulike historier om hvordan det går med verdensøkonomien. Rentemarkedet forteller at det går dårlig, men ser man bare på aksjemarkedet så skulle man tro at dette går bra, sier sjeføkonom Bjørn-Roger Wilhelmsen i hedgefondforvalteren Nordkinn Asset Management.

- Det virker som rente- og aksjemarkedet forteller to ulike historier, men egentlig henger de sammen, sier Wilhelmsen.

Presser prisene opp

For selv om rekordhøye børser gjerne forbindes med optimisme, forteller ikke utviklingen i aksjemarkedet hele historien om hvordan det står til med økonomien, understreker sjeføkonomen.

Han peker på at rentenivåene mange steder i verden bevisst er manipulert lavere. Utradisjonelle virkemidler som massive oppkjøp av rentepapirer og negative styringsrenter har bidratt til å sende rentene kunstig lavt. Sentralbankene forsøker på denne måten å få hjulene i gang i økonomier som de siste årene har vokst betydelig tregere enn normalt.

Svak økonomisk vekst skulle normalt være ensbetydende med svakere resultatutsikter i de børsnoterte selskapene.

De lave rentene smitter imidlertid over på prisingen i aksjemarkedet på flere måter - samtidig som aksjemarkedet fremstår som mer attraktivt enn det ellers ville gjort.

Kunstig lave renter presser i utgangspunktet opp verdsettelsen av aksjer. En tradisjonell verdsettelsesmodell tar utgangspunkt i at en aksje prises ut fra alle forventede fremtidige utbytteutbetalinger. Siden verdien av fremtidige utbytteutbetalinger er lavere jo lengre frem i tid de kommer, må verdiene diskonteres ned til dagens verdi ved bruk av en diskonteringsrente.

Jo lavere rente, desto høyere verdi har de fremtidige utbetalingene.

- Har du lav rente og forventer veldig lav rente veldig langt frem i tid, så gjør det noe med verdsettelsen på aksjer, konkluderer Wilhelmsen.

Aksjer gir bedre løpende avkastning

For mange investorer betyr også de lave rentene at aksjer akkurat nå leverer betydelig bedre utsikter til avkastning enn mange typer rentepapirer. Dermed strømmer investorene til aksjer og driver på den måten prisene ytterligere opp.

- De er lite villige til å plassere på negative renter. Og det er også veldig lave renter om de plasserer i ti år eller lengre. Mange steder får du mer i direkteavkastning i aksjemarkedet enn hvis du plasserer i en 30 års statsobligasjon, sier Wilhelmsen.

Direkteavkstningen er inntekten aksjer gir i form av utbytte, uten å ta hensyn til eventuell gevinst i form av prisoppgang for aksjen.

- Da holder det at aksjemarkedet er uendret i 30 år, så vil det lønne seg å plassere i aksjemarkedet fremfor rentemarkedet, sier Wilhelmsen.

Derfor er det kanskje ikke så rart at pengene strømmer inn i aksjemarkedet og sender amerikanske børser til nye rekordnoteringer, selv om de økonomiske utsiktene ikke nødvendigvis skulle tilsi en slik utvikling.

Ifølge finanstidsskriftet The Economist har direkteavkastningen fra aksjer akkurat nå høyere enn renteavkastningen fra tiårige statsobligasjoner i både USA, Storbritannia og Japan. 

- Jeg tror det er en feil slutning at aksjemarkedet er på all time high på grunn av stor optimisme. Jeg tror det har med at verdsettelsen på aksjer blir høyere når rentene er lave og at mange tenker alternativt på hva man får for å plassere i aksjemarkedet kontra ti eller 30 år i rentemarkedet, sier Wilhelmsen.

- Skikkelig trøkk

Investeringsøkonom Tom Hauglund i Nordnet mener også det ultralave rentenivået er den viktigste årsaken til at børsene sendes til nye rekordnivåer. De lave rentene har sendt mange investorer, som normalt investerer i rentemarkedet, over til aksjebørsene.

Den største trusselen for aksjeprisingen akkurat nå er derfor høyere renter, ifølge Hauglund.

- Da kommer aksjemarkedet til å få seg en skikkelig trøkk. Det er så mye penger i aksjemarkedet i dag som normalt sett, med normalt fungerende rentemarkeder, ikke hadde vært i aksjemarkedet, sier Nordnet-økonomen.

Han peker på at den amerikanske sentralbanken opprinnelig hadde en plan om å gå frem i et langt raskere takt i renteoppgangen enn det som har vist seg å bli tilfelle. I desember ifjor varslet sentralbanken fire renteøkninger. Nå heller markedsprisingen mot at det kun blir én - i desember i år.

- Det man må følge med på er kapitalflyten. Hvor går pengene. Hadde USA holdt rentebanen, så hadde vi sett en mye større andel av kapitalen gå inn i renter nå, sier Hauglund.

Mer å gå på

Enn så lenge, med fortsatt ultralave renter mange steder, er det fremdeles rom for ytterligere oppgang i aksjemarkedet, påpeker han.

Hauglund mener en såkalt multippelekspansjon, der aksjeinvestorene reduserer kravet til avkastning de må ha i markedet, kan bidra til ytterligere børsoppgang.

En slik multippelekspansjon kan forklares på følgende måte:

En aksje som i dag gir årlig utbytteutbetaling på seks kroner og som handles til 100 kroner i markedet har en avkastning på seks prosent (6/100=6%). Dersom investorene reduserer avkastningskravet til fire prosent vil de være tilbøyelige til å kjøpe aksjen selv om kursen skulle stige opp mot 150 kroner (6/150=4%).

Redusert avkastningskrav vil dermed gi rom for økte aksjekurs uten at investorene trekker pengene sine ut.

- Da kan aksjen gå 40 prosent og investorene er fortsatt fornøyd med å kjøpe den.

- Den effekten har vi ikke helt sett enda. Hvis børsene nå bare toger videre avgårde så tror jeg det skyldes nettopp en slik multippelekspansjon, sier Hauglund. 

Følg markedene med DN Investor

Les også:

- Alt er definitivt ikke helt som det skal være  

Nå er døtrene dollarmilliardærer

Det siste hinderet for kronerally: - Spørsmålet er om vi har nådd det punktet nå  

Anbefalt fra DNtv:

Episode 4: Slik gikk det med Sunniva i Norseman Xtreme Triathlon
DNtv har fulgt Sunniva Dring (35) frem mot ett av verdens hardeste triatlon denne helgen. Her kan du bli med på hennes spektakulære ferd med 226 km svømming, sykling og løping fra Eidfjord til Gaustatoppen.
05:01 Min
Publisert:

Blir han USAs neste president? Her er Donald Trumps mest kontroversielle uttalelser.
Disse uttalelsene vil han bli husket for: Donald Trump om flyktninger, Mexico og Hillary Clinton
03:33 Min
Publisert:

 

Siste episode fra finansredaksjonen:

Er Pokémon Go vår tids Tamagotchi? TV 2s høye spill. Og er bunnen nådd for norsk økonomi?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.