An-Magritt Ryste står i sjøkanten ved operaen i Oslo. Programlederen for autonome løsninger i Kongsberg Maritime har akkurat stått i paneldebatt med blant annet statsministeren og trukket frem et oppsiktsvekkende tall fra scenen under DNs havkonferanse. Nyheten om et førerløst, batteridrevet fraktefartøy for lokaltrafikk mellom Larvik og Brevik har nådd to milliarder mennesker.

– Det er det man kaller "potential reach” i nyhetsartikler. Det er ikke i sosiale medier, det er på hvor mange lesere disse publikasjonene har. Da snakker en over to milliarder mennesker tidligere i år, sier Ryste.

– Det kan høres ut som et fantasitall?

– Det er ikke kinesiske prosenter. Vi var overrasket selv over hvor stor interesse det var for dette her i markedet, sier hun.

Det er kunstgjødselprodusenten Yara som har bestilt skipet, som skal gå i fart mellom produksjonsanleggene Herøya og havnene i Brevik og Larvik og spare 40.000 vogntogturer årlig.

– Ukentlig kommer det tre-fire henvendelser fra hele verden om å komme på besøk og få vite hva som foregår, sier hun.

Støttet av staten

Nettopp statsminister Erna Solberg var med da byggekontrakten til 250 millioner kroner med verftet Vard Brevik ble signert i august og fjernstyrte en modell av skipet. Det statlige klimateknologiselskapet har bevilget 133 millioner kroner i støtte til prosjektet,

– I lang tid har våre havnæringer vist at vi vet hvordan vi kan høste rikdommen i havet uten å redusere dets verdi. Det er også grunnen til at vår havkunnskap er etterspurt verden over, sa statsminister Solberg under havkonferansen i operaen tirsdag, der også kronprins Haakon var på plass på første rad.

Solberg har lagt mye innsats i å profilere Norge som havnasjon i det siste, både med regjeringens havstrategi, og gjennom å delta i initiativer som Verdensbank-fondet Problue og FNs havpanel. Kamp mot forurensning og for klimaet er en sentral del av dette.

Ryste er på mange måter fornøyd med drahjelpen fra oven.

– En privat aktør får ikke til dette alene. Det må politisk vilje til. Den største utfordringen for oss nå, er likevel regelverket, ikke teknologien, sier hun.

I starten må derfor det autonome skipet ha bemanning når det kommer i drift i 2020.

Logistikkbehov

Ryste er uansett opptatt av at prosjektet ikke først og fremst handler om et fancy skip. Hun mener dette handler om mer enn som så. Det handler om globale logistikkjeder og om å fjerne tunge vogntog fra veiene.

– Vi ser at kundene våre har et behov for å flytte gods fra vei til sjø. Men de kjenner ikke til båter i det hele tatt. I dag konkurrerer vi med lastebiler som koster 650 kroner timen. Vi er nødt til å få ned kostbarheten i dette her. Vi er nødt til å ha bærekraftige og økonomisk gjennomførbare løsninger. I Norge utvikler vi teknologi. Det er dyrt i starten, men ved å anvende den i mange segmenter, får vi ned prisen, sier Ryste.

– Det er interessant at det kommer en gjødselprodusent med et logistikkproblem til et teknologifellesskap, så skjer dette her, at det kommer verdens første utbemannede nullutslippsfartøy som skal gå i konvensjonell trafikk, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

- Skandaløs og umoderne måte å tenke havbeskyttelse på
Statsminister Erna Solberg og miljøaktivistene utenfor DNs havkonferanse blir ikke enige.
01:10
Publisert: