– For oss i Salmar handler dobbeltskatt bare om en ting: redsel for at myndighetene i Oslo ikke forstår at de tar livet av en vekstbransje.

Atle Eide (63), partner i Stavangerbaserte Hitecvision og styreleder i oppdrettskonsernet Salmar, legger ikke fingrene imellom når den foreslåtte grunnrenteskatten for oppdrettsnæringen på 40 prosent er tema.

Trenger nærmere 1000 milliarder?

Eide fikk i 2003 jobben som sjef for konkurstruede Pan Fish i Ålesund. Senere skulle John Fredriksen ta kontrollen i Pan Fish, kjøpe opp Marine Harvest fra nederlandske Nutreco og innlemme Fjord Seafood og flere mindre selskaper til det som i dag er verdens største lakseoppdretter; Mowi med en børsverdi i dag på nær 120 milliarder kroner.

Eide forlot selskapet i 2007 og har siden hatt flere styreverv i bransjen. Torsdag ettermiddag holdt han foredrag om fremtidens havbruk for Stiim Aquacluster og Næringsforeningen i Stavanger Regionen. Eide er overbevist om at oppdrettsnæringen har en svært lys fremtid – forutsatt at forslaget om grunnrenteskatt skrotes.

– Majoriteten av politikerne står bak et mål om at næringen skal produsere fem millioner tonn mot 1,4 millioner tonn i dag. Jeg er trygg på at potensialet er langt større. Direkte og indirekte sysselsatte kan vokse fra 42.000 til 170.000 tusen. Ingen andre næringer har et slikt potensial. Men det vil kreve enorme investeringer, sier Eide.

Han anslår at veksten vil kreve minst 250 milliarder i investeringer for oppdrettsselskapene pluss over 300 milliarder kroner i infrastruktur som brønnbåter, videreforedlingsanlegg, og forfabrikker. I tillegg kommer kjøp av oppdrettslisenser fra staten.

En slik lisens, eller konsesjon, med potensial til å produsere rundt 1500 tonn laks, koster i dag på auksjon over 150 millioner kroner. Skal den samlede produksjonen øke fra 1,4 millioner til fem millioner tonn, vil det kreve nær 2500 nye lisenser til en samlet pris på snaut 400 milliarder kroner basert på dagens konsesjonspris.

– En ekstraskatt, som ingen andre matbransjer i Norge har, ei heller noen av våre konkurrenter, vil fjerne enhver mulighet til å finansiere denne veksten fordi selskapene fratas muligheten til å bygge egenkapital, mener Eide.

– Om overskuddet hentes hjem til Finansdepartementet, stopper veksten og bygging av høykompetansearbeidsplasser langs kysten i ren pengemangel, sier han og minner om at det kun er de siste årene næringen har hatt superprofitt.

– Det er illusorisk å tro at dagens marginer vil vedvare. Det er ingen råvarebransjer som klarer å beholde superinntjening inn i evigheten, sier Eide.

–Useriøst

Han understreker at samfunnet ikke får vekst dersom en tar kapitalen fra selskapene gjennom det han kaller en dobbel skatteryggsekk.

– Og en beholder ikke lokalt eierskap om en forhindrer at gründere får bygge egenkapital. En må ikke blande bedriftens verdiskaping med enkeltpersoners papirformue.

– Og laksebaronene langs kysten blir bare rikere og rikere?

– Begrepet laksebaron er grovt retorisk og useriøst brukt av presse og politikere. Vil en ta de rike, så gjør det; men drep ikke oppdrettsnæringen i forsøket. Slipper vi dobbel skatteryggsekk, skal vi skape Norges viktigste og mest bærekraftige næring.

– Men stadig flere forskere stiller spørsmål ved hvor bærekraftig næringen egentlig er i dag med enorme lus- og sykdomsproblemer, dyrevelferdsutfordringer med høy dødelighet og store transportavstander for både fiskefôr og laks?

– Jeg er sikker på at de utfordringene vil bli løst. Da jeg startet hos fôrprodusenten Skretting i 1989, ble det brukt enorme mengde medisiner og kjemikalier i denne næringen. I dag er forbruket kraftig redusert, og fremover vil det bli investert betydelige summer for å løse utfordringene med lus og fiskevelferd.

Han viser til at Salmar bruker store ressurser på å finne andre måter å bli kvitt lakselus på, blant annet ved å flytte ut av fjordene og produsere offshore.

– Jeg har en grunnleggende tro på at det å produsere laks i fiskens naturlige leveområde, det må også være god og bærekraftig utvikling. Og jeg mener det vil være miljømessig og etisk uforsvarlig av Norge å stoppe en slik bærekraftig vekst, sier Atle Eide.

–Ingen grunn til bekymring

Linda Nøstbakken, professoren ved Norges Handelshøyskole som nå er ansatt som direktør for forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå, var blant flertallet på seks av ni representanter i Havbruksskatteutvalget som gikk inn for overskuddsbasert grunnrenteskatt.

«Eides hovedbudskap synes å være at en særskatt på grunnrente i oppdrett vil stoppe investeringene og dermed veksten i næringen. Det er ingen grunn til bekymring», skriver hun i en epost til DN.

«En slik skatt vil være tilnærmet nøytral, noe som betyr at investeringer som er lønnsomme uten grunnrenteskatt også vil være lønnsomme med en slik skatt. Skatten vil redusere avkastningen for investorene som allerede eier oppdrettskonsesjoner, men lønnsomme prosjekter vil forbli lønnsomme også med en slik skatt. Dermed vil ikke en grunnrenteskatt hemme veksten i næringen», skriver hun.

«Avslutningsvis merker jeg meg påstanden om at dersom grunnrente «hentes hjem til Finansdepartementet, så stopper veksten». En slik retorikk som hopper glatt over behovet for å ha et skattesystem som finansierer velferdsstaten, er på et nivå som det er vanskelig å forholde seg til. Et hovedargument for grunnrenteskatt er jo nettopp at en slik skatt erstatter de reelt veksthemmende skattene. Dessuten kommer velferdsstaten hele Norge til gode», skriver Nøstbakken.

Artikkelen er oppdatert fredag 21. februar klokken 14.47 med kommentarer fra Linda Nøstbakken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.