Både i Norge og internasjonalt er det nå en rekke aktører som satser på insektmel som ingrediens i fiskefôr, men nå reagerer Cermaq-sjef Geir Molvik på det han mener er feilinformasjon og grønnvasking.

– Insektmel produsert på kyllingfôr er ikke nødvendigvis mer bærekraftig enn tradisjonelle råvarer som fiskemel og fiskeolje laget fra fiskeavskjær eller fra fiske av bærekraftige fiskebestander, sier Movik.

Fra Bjørvika i Oslo leder han verdens nest største lakseoppdretter målt etter produksjonsvolum. Selskapet som tidligere var delvis statseid er nå heleid av det japanske konglomeratet Mitsubishi Corporation.

«Trenger nye fôrråvarer»

Fôr anses for å være en flaskehals for videre vekst i global lakseproduksjon. Tradisjonelt har mye av fettet og proteinene i laksefôr kommet fra industrifiske, som ansjosfiske i Peru, men kampen om ressursene er harde.

– Vi trenger nye fôrråvarer. Ikke fordi de vi bruker i dag ikke er bærekraftige, men fordi vi skal produsere mer sjømat for å nå FNs mål for bærekraftig utvikling. Det er begrenset hvor mye økt produksjon vi kan få av tradisjonelle, marine råvarer fra havet, sier Molvik.

DN skrev nylig om oppdretts-nettverket Salmon Group, som har inngått avtale oppstartsselskapet Metapod i Ålesund. Metapod skal produsere mel av gresshopper og sirisser. Selskapet har mål om en produksjon på 10.000 tonn mel i året i første omgang, noe som i så fall vil være nok til at alle lakseoppdretterne som inngår i Salmon Group kan fase ut soyaprotein fra fôret sitt.

– Om en putter én prosent gresshoppemel i fôret, betyr ikke det automatisk at det blir mer bærekraftig, sier Molvik.

Han vil ikke kritisere navngitte produsenter eller oppdrettere, men sier at han snakker på generelt grunnlag.

Reagerer på fremgangsmåte

Cermaq-sjefen sier at de «heier frem utviklingen av nye fôringredienser», men mener at en bør ha en nyansert tilnærming.

Han er dessuten redd for at alt søkelyset på nye fôringredienser kan gjøre at enkelte på feil grunnlag ikke vil ha laks produsert med konvensjonelle fôringredienser.

– Det kan være skadelig om en promoterer nye ingredienser på bekostning av det som er der. Vi er fortsatt avhengig av å bruke fiskeolje, fiskemel, soya og andre kilder.

Molvik er tydelig på at Cermaq setter strenge krav om kvalitet og bærekraft til produsenter og leverandører av fôringredienser til fôret til laksen de produserer.

– Men vi kan ikke slutte å bruke marine ingredienser. Det er ikke veldig mange tiår siden fiskeoljen ble brent eller brukt i maling. Det produseres også fiskemel og fiskeolje fra slo og avskjær. Alternativet er ofte at dette går rett på havet, sier han.

Mener enkelt er uryddige

Molvik mener at enkelte produsenter av nye fôrråvarer er uryddige i markedsføringen sin.

– De går på våre kunder, og våre kunders kunder, og forsøker å påvirke dem i hvilke ingredienser som skal inn i fôret med delvis lite vitenskapelig argumentasjon.

Cermaq-sjefen understreker at de ønsker nye produkter velkommen, men gjentar at de ønsker en nyansert debatt.

– Vi kjøper også fôr med en andel av nye ingredienser, for å støtte opp om utviklingen og bidra til at det er et marked for produktene, men også nye ingredienser må måles på kriterier for hva som er aksepterte nivåer av klimagassutslipp og lignende.

«Alle må begynne et sted»

Daglig leder Fredrick Darien i gresshoppemel-produsenten Metapod er ikke enig i kritikken fra Cermaq.

– Vi produserer vårt eget for til gresshoppene, og bruker ikke kyllingfôr. Vi baserer produksjonen vår på matsvinn og lokale kilder, sier han til DN.

Darien mener også at én prosent gresshoppemel er bedre enn ingenting.

– Alle må begynne et sted, og så lenge fôrråvaren har en bærekraftig opprinnelse, er det bra å tilsette litt og litt. Roma ble ikke bygget på en dag, og vi er sikre på at vårt klimafotavtrykk er nesten ikke-eksisterende.

Nils Inge Hitland i Salmon Group ønsker ikke å kommentere Molviks påstander, men sier at de har ambisjoner om å ha langt mer enn 1 prosent gresshoppemel i fôret sitt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.