Utfordringene står i kø for norsk oppdrettsnæring. Og det har de gjort lenge. Økende spredning av sykdommer, lakselusmengder ute av kontroll, rømming og massedød av 100 millioner laks og lusespisende leppefisk i året bidrar til at til og med Økokrim slår alarm om økende kriminalitet i næringen i jakten på profitt.
Edgar Brun er avdelingsdirektør for fiskehelse og fiskevelferd ved Veterinærinstituttet, Norges ledende fagmiljø innen biosikkerhet for fisk.
– Bryter loven
– Jeg opplever at næringens samlede påvirkning blir for lite diskutert. Antall oppdrettsfisk langs kysten er veldig stor. Det vi burde gjøre er å evaluere den samlede produksjonen mot kystens bærekraft. Den diskusjonen føler jeg ikke vi har hatt. Og jeg mener vi som forskningsinstitusjon må si klarere ifra. Som veterinærer har vi jo dyrevelferden i ryggmargen, sier han.
– Da kan du vel svare på om bruken av 50–60 millioner rensefisk som årlig dør i oppdrettsmerdene mens den spiser lus er brudd på dyrevernloven?
– Ja, det mener jeg selv om dette først og fremst er et juridisk spørsmål. Men så blir spørsmålet; hvordan skal disse bruddene håndteres? Det er jo instansene over oss, som Mattilsynet og Fiskeridepartementet, som skal ta følgene av dette og veie bruddene opp mot arbeidsplasser og økonomi. Vår jobb er å gi faglige og uavhengige råd.
– Burde det være lov å bruke rensefisk når vi vet at nesten alle dør på «jobben» i merdene?
– Sannsynligvis burde det ikke være lov. Men det er her avveiningene kommer inn. Uten bruk av rensefisk blir det behov for mer mekanisk avlusing av laksen med påfølgende dårligere dyrevelferd, økt dødelighet, fare for utbrudd av sykdommer og skader på anlegg som fører til rømming. Men vi må spille med åpne kort. Er det rett eller galt at vi ofrer 50–60 millioner rensefisk for at laksen skal få et bedre liv? Det er her vi burde være klarere, mener Brun.
Er det rett eller galt at vi ofrer 50–60 millioner rensefisk for at laksen skal få et bedre liv?
Ikke bærekraftig
Brun understreker at akvakulturnæringen er viktig for Norge.
– Det som er utfordrende er jo at vi har en næring som har vokst så raskt at biologien ikke har klart å holde følge. Da kommer vi på etterskudd. Hadde vi greid å ha en mer koordinert vekst der biologien kommer først, hadde vi unngått mange av problemene vi har i dag. Hadde man hatt en mer dempet vekst, hadde næringen trolig vært mer bærekraftig.
– Er den, i det store bildet, bærekraftig i dag?
– Nei, det vil jeg si den ikke er. Vi opplever at næringen gjør veldig mye positivt for å bli bærekraftig, blant annet på fôrsiden, men det er klart at bærekraften i utfordres kraftig av lus, sykdom og slike ting. Tar du med hele regnskapet, fra soya til fôr som fraktes fra Brasil til Norge til laksen fraktes med fly og ender på tallerkenen til en koreaner, er det utvilsomt negativt. I dette bildet kan vi ikke si at norsk oppdrett er bærekraftig, sier han.
– Kommer godt ut
Øyvind A. Haram er kommunikasjonssjef i havbruksorganisasjonen Sjømat Norge. Han skriver i en epost at «Norsk havbruksnæring er svært anerkjent i hele verden. Det kommer årlig en lang rekke delegasjoner fra en rekke nasjoner for å se og lære om hvordan vi driver norsk havbruk. De kommer blant annet til institusjonene som Brun her kritiserer.»
Han skriver videre at «vi jobber hele tiden med å løse utfordringer og bli enda bedre, selvsagt på de områdene Brun jobber med til vanlig. Noe overraskende er det at Veterinærinstituttet er bekymret for bærekraft på transport. Her bør en lese klimaregnskapet for sjømat som er publisert av Sintef. Vi har absolutt forbedringspotensiale også her, men havbruk kommer godt ut sammenlignet med mange andre næringer.»
Mangler dokumentasjon
Havforskningsinstituttet (HI) har gått gjennom alle vitenskapelig publiserte studier knyttet til rensefisk. Kun 11 publiserte studier hadde undersøkt lusespising der det også var kontrollgrupper uten rensefisk. Men 10 av 11 studier var gjort i små forsøksmerder eller kar; kun én i et kommersielt oppdrettsanlegg til sjøs.
– Den økende bruken av rensefisk og de store utfordringene disse artene har med å trives og overleve i merdene, gjør at det kan stilles spørsmål ved om dette er forsvarlig bruk av dyr, mener leder for dyrevelferdsgruppen på HI, forskningssjef Tore S. Kristiansen.
– Når dette forsvares med nytten rensefisken gjør i merdene, må effektiviteten og funksjonen deres i merdene i hvert fall være underbygget av robuste vitenskapelige bevis. Studien vår viser at slike så langt ikke finnes, sier han.
Det eneste forsøket i full skala var basert på bruken av rognkjeks i Nord-Norge.
– Det er store kunnskapshull her. Blant annet brukes det millioner av grønngylt og bergnebb uten at det finnes vitenskapelige studier som viser hvor effektivt de spiser lus i kommersielle merder, sier HI-forsker Frode Oppedal.
– Vi hører jo enkeltoppdrettere som sier rensefisken fungerer bra, men vi har ikke sett tall som dokumenterer det.
Vil ha full stans
Sist mandag slo fiskeriminister Geir-Inge Sivertsen (H) på lysene i trafikklysordningen. I sum ble det såpass mange grønne regioner at den samlede produksjonen ventes å øke med 23.000 tonn.
Torill Moseng, president i Den norske veterinærforening, mener det ikke finnes tvil om at havbruksnæringen har store utfordringer og at det ikke må tillates ytterligere vekst før disse blir løst. Hun er også kritisk til at det kun er lakselusas påvirkning for villaks som er kriterium for hvilke regioner som får vekst.
– At regjeringen kun bruker lus i trafikklyssystemet, blir helt feil. For det er jo fiskevelferd og fiskehelse som alltid må komme først. Dødelighet og sykdom må derfor inn som kriterier, sier hun.
– Vi er dypt bekymret for utviklingen i fiskevelferden og ikke minst for sykdom og potensiell smitte hos rensefisken som i dag benyttes som en ren forbruksvare i anleggene, sier Moseng som oppfordrer både oppdrettsbransjen og forvaltningen om å endre retorikken.
Vi er dypt bekymret for utviklingen i fiskevelferden
– Vi må slutte å snakke om biomasse og svinn når det faktisk er individer med egenverdi som lider og dør, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.