I Boknafjorden nord for Stavanger ligger oppdrettsmerdene på rekke og rad. Det er en av fjordene i Norge med flest oppdrettsanlegg og langvarige problemer med lakselus. Årets lusetelling viser at situasjonen blir verre i Rogaland, som allerede er gulmerket for miljøproblemer i laksenæringen. I Ytre Årdalsfjord i Ryfylke fant forskerne 318 lakselus på en liten fisk.

– Det er formidabelt mye. Det er tett i tett med lus. Når en fisk får 300 lus har den oppholdt seg i et område med uvanlig høyt smittepress, sier Rune Nilsen som er prosjektleder for overvåkning av lakselus på vill laksefisk ved Havforskningsinstituttet.

I 2016 ble Boknafjorden og hele produksjonsområde 2 i Ryfylke merket gult av Fiskeridirektoratet. Ekspertene mener mellom ti og 30 prosent av villfisken har så mye lakselus på kroppen at den kan dø av skadene. I år som i fjor mener forskerne at de store mengdene lakselus har negativ påvirkning på vill laks og sjøørret.

– Det mønsteret vi så i fjor gjentar seg i år. Det er mye lakselus på Vestlandet, og det er en økning av lus i Rogaland. Det er helt klart mye lakselus, sier Nilsen.

318 lakselus på en fisk

Hvis ikke oppdretterne klarer å redusere omfanget av lakselus, vil myndighetene i 2020 bruke det nye trafikklyssystemet for lakseproduksjon til å pålegge lakseselskapene i rød sone å redusere produksjonen for å drive mer miljøvennlig. Selskapene i gul sone får ikke øke produksjonen.

Årets lusetelling kan tyde på at oppdretterne ikke har lykkes med å redusere lakselusen, tvert imot mener forskerne at det fortsatt er mye lakselus på Vestlandet og i Midt-Norge, og en økning av lakselus i Rogaland.

– Jeg har selv telt fisk med 400–500 lus. I fjor fant vi en fisk nord i Hordaland med over 1000 lus, sier Havforskningsinstituttets Rune Nilsen.
– Jeg har selv telt fisk med 400–500 lus. I fjor fant vi en fisk nord i Hordaland med over 1000 lus, sier Havforskningsinstituttets Rune Nilsen. (Foto: Erlend A. Lorentzen/Havforskningsinstituttet)

Lakselus kan føre til at fisken skades så mye at den dør. Grensen for at lus skader fisk er satt til én lus per ti gram kroppsvekt. En fisk på 100 gram vil få problemer hvis den har mer enn ti lakselus. I Ytre Årdalsfjord var den største fisken som ble fanget på 700 gram, med en tålegrense på 70 lus. 318 lakselus er langt over tålegrensen for småfisk på under et kilo.

– En fisk på 100 gram kan tåle ti lus. 300 lus er mye mer enn ti, men det er ikke rekord. Det er dessverre ikke uvanlig å finne så mye lus på fisk i problemområdet Vestlandet. Vi finner det nesten hvert år. Jeg har selv telt fisk med 400–500 lus. I fjor fant vi en fisk nord i Hordaland med over 1000 lus, sier Nilsen.

«Ikke mer lakselus i år enn i fjor»

Lakselus koster oppdrettsnæringen om lag fem milliarder kroner i året i lusebehandling, økt dødelighet og reduserte inntekter. Tidligere i år hadde Grieg Seafood tre oppdrettsanlegg i Boknafjorden med lusenivå som lå over grensene. Selskapet slaktet laks og gjorde andre tiltak og har i dag ingen anlegg med for høye lusenivåer, sier administrerende direktør Andreas Kvame.

– Vi har behandlet fisken og situasjonen er veldig grei. Vi opplever ikke at det er mer lakselus i år enn i fjor. Jeg er overrasket over at forskerne mener det er en økning. Vi har rimelig god kontroll på lakselus i Rogaland, sier Kvame.

I uke 38 var det 37 oppdrettssteder i Norge som hadde mer lus enn de hadde lov til, mens 400 lå under grensen. Bremnes Seashore er et av flere oppdrettsselskaper i Rogaland som har jobbet mye med å redusere lakselus. Daglig leder Einar Eide mener i likhet med Kvame at situasjonen er under kontroll.

– Situasjonen er bra for vår del. Vi har en lusesituasjon som ikke er spesiell og har kontroll på lusenivåene, sier Eide.

Sjømat Norge vil foreløpig ikke kommentere forskernes nye lusetall.

– Vi har ingen kommentar til rapporten, men det er bra at overvåkningen har økt i omfang. Det er publisert en telling av lakselus, men uten at det er gjort noen vitenskapelig vurdering av materialet. Det er vanskelig for oss å kommentere tallene før den vitenskapelige vurderingen er publisert, sier Henrik Stenwig, direktør miljø og helse i Sjømat Norge.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.