– Du ser den er godt brukt, sier styrmann og seniorpilot Daniel Benjaminsen og stryker hansken over fronten på den svarte miniubåten der malingen er slitt vekk etter utallige dykk i laksemerdene.

– Her skal vi spyle rent, sier daglig leder Daniel Jensen i serviceselskapet NCS og hjelper til å løfte vaskeroboten fra servicebåten ned i laksemerden.

Under snøkledde fjell, der blikkstille Gisundet møter Malangsfjorden, ligger den rødmalte servicebåten «Gyme» på innsiden av Nord-Senja og steller med Salmars oppdrettsanlegg Skårliodden. Notveggene er klare for å spyles, så den lille rensefisken rognkjeks ikke skal beite på groe istedenfor lakselus.

– Denne ROV’en er en Flying Net Cleaner. Det er en undersjøisk, fjernstyrt høytrykksspyler med kamera, masse lys og elektronikk. Den spyler 960 liter vann i minuttet på 200 bars trykk, sier Benjaminsen og styrer den boblende doningen ned under vannet mens laksen spretter unna.

Tjente rått på nye miljøkrav

Skitne laksemerder og nye miljøkrav har gitt NCS rekordstor vekst og topplassering på årets gaselleliste i Troms. Daniel Jensen og faren Jack Jensen var opprinnelig fiskere, men bestemte seg for å satse på oppdrettsservice i 2014. Rett etterpå førte nye miljøkrav til en voldsom etterspørsel etter notvask.

Daglig leder Daniel Jensen i servicerederiet NCS står på en oppdrettsmerd i Gisundet på innsiden av øya Senja i Troms. Selskapet hans tidoblet omsetningen på å levere tjenester til havbruksnæringen.
Daglig leder Daniel Jensen i servicerederiet NCS står på en oppdrettsmerd i Gisundet på innsiden av øya Senja i Troms. Selskapet hans tidoblet omsetningen på å levere tjenester til havbruksnæringen. (Foto: Ingun A. Mæhlum)

– Far min og jeg startet med én brukt båt i 2014. Planen var å fortsette å fiske på vinteren, og å gi service til oppdrettsnæringen på sommeren, slik at vi hadde helårsjobb. Vi tilbød oppdretterne å vaske nøtene deres, og fikk kontrakt. Det var nok til en sommerjobb. Så kom det nye krav, sier Jensen.

Sommeren 2014 fikk fiskernes nye serviceselskap enerett på notvask til flere av de største oppdrettsselskapene i nord. Samme høst ba flere internasjonale kunder oppdretterne om å stanse bruk av kobberimpregnerte nøter. Kobber forhindrer groing. Uten kobber gror det mye raskere tang og sjøroser på nøtene. I løpet av få måneder ble behovet for notvask mangedoblet.

Flaks og julaften

– Det var flaks. For oss var det julaften. Det var 15-dobling av oppdragsmengden. Det ble plutselig veldig fort en stor jobb. Vi tenkte vi aldri ville klare å få tak i nok båter. Det var mye armer og ben. Mulighetene lå der, og vi angrep for fulle mugger, sier Jensen og speider utover fjorden.

Hva er gasellebedrifter, sjefredaktør Amund Djuve?
DNs sjefredaktør Amund Djuve forklarer hva en gasellebedrift er og hvorfor DN skriver om dem.
00:28
Publisert:

De ba bankene om lån og kjøpte det de kom over av ledige servicebåter. Fire år etter oppstarten har selskapet ti båter og 70 ansatte. Inntektene er tidoblet på fire år, fra 10 millioner i 2014 til 103 millioner kroner i fjor.

I år fortsetter Jensen veksten og regner med mellom 125 og 140 millioner kroner i inntekter. Jensen mener de var heldig som kom inn i havbruksnæringen akkurat da behovet for servicetjenester økte kraftig.

– Tilfeldighetenes rolle er sterk. Vi har hatt flaks. Hele sjømatnæringen gjør det godt. Det er medvind for alle, sier Jensen og mener de også har vært heldige med å ansette dyktige folk.

Hentet folk fra oljenæringen

– Det viktigste har vært å få tak i de rette folkene. Når tilbakemeldingene på jobben vi gjør er god, får vi flere jobber. Det er en god sirkel, sier Jensen.

I styrehuset ser Daniel Benjaminsen på en monitor som viser hvor han skal styre notvaskeren. Han mistet jobben i offshorenæringen under oljesmellen i 2015. Nå har han fått tittel «seniorpilot» på brystet på den grå genseren, og ansvar for å hjelpe hele flåten med undervannsoperasjoner.

Matros Marius Nyborg Hansen (til venstre) og seniorpilot Daniel Benjaminsen senker en fjernstyrt notvasker ned i Salmars oppdrettsmerd ved Senja.
Matros Marius Nyborg Hansen (til venstre) og seniorpilot Daniel Benjaminsen senker en fjernstyrt notvasker ned i Salmars oppdrettsmerd ved Senja. (Foto: Ingun A. Mæhlum)

– Jeg jobbet tre år som ROV-pilot offshore på rigg og båt for Ocean Eering, inntil 400 mistet jobben. Så fikk jeg jobb i havbruk og har ikke angret et sekund, sier Benjaminsen.

Han styrer båten «Gyme», som kom ny fra verftet i år. En ny båt er på vei, etter at far og sønn Jensen i fjor høst solgte eierskapet i selskapet.

– Telefonkatalogen var fri for plasser å ringe for å få penger til å kjøpe flere båter. Da var det tryggest for de ansatte, kundene og oss å selge, sier Jensen.

NCS er gasellebedrift fra Finnsnes. De leverer tjenester til havbruksnæringen. Matros Marius Nyborg Hansen på servicebåten Gyme.
NCS er gasellebedrift fra Finnsnes. De leverer tjenester til havbruksnæringen. Matros Marius Nyborg Hansen på servicebåten Gyme. (Foto: Ingun A. Mæhlum)

De to fiskerne fikk, nesten uten egenkapital, låne 200 millioner kroner i bankene og verftene for å kjøpe ti servicebåter. Da bankene sa nei til nye lån, solgte Jensen familieselskapet.

– Det var veldig vemodig å selge, men helt rett for å sikre videre vekst og sikre arbeidsplassene for dem som jobber her, sier Jensen.

Droppet tilbud fra investeringsselskaper

Familien valgte å selge til konkurrenten Frøy Rederi, eid av laksetoppen Helge Gåsø på Frøya.

– Vi ville ikke selge til Ferd eller Merkur Markets. Gåsø har et langsiktig perspektiv, driver selv, og er ikke børsnotert, sier Jensen, som forteller at familien fikk mellom 50 og 100 millioner kroner for selskapet.

NCS er gasellebedrift fra Finnsnes. De leverer tjenester til havbruksnæringen. Øystein Haugan, tekniker, vasker fiberkabler.
NCS er gasellebedrift fra Finnsnes. De leverer tjenester til havbruksnæringen. Øystein Haugan, tekniker, vasker fiberkabler. (Foto: Ingun A. Mæhlum)

– Vi fikk verdivurdering fra tre meglere og solgte selskapet på snittet av vurderingene. Vi kunne holdt på selskapet, kjørt det som en melkeku, men da kunne vi ikke vokst videre. Nå trenger vi ikke lenger diskutere hva vi har råd til, men hva som er mest viktig å investere i.

Familien har investert noen av pengene i aksjer og eiendom, men er klar til å investere i et nytt selskap om en ny god idé dukker opp.

– Vi er kampdyktige. Vi venter på neste gode idé som skal slå oss i hodet. Det er en heldig situasjon å være i, sier Jensen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Boris Johnson: –En katastrofe for dette landet
Mener Storbritannia er i ferd med å bli en koloni.
01:03
Publisert: