Tirsdag offentliggjorde fiskeriminister Geir-Inge Sivertsen (H) hvilke farger produksjonsområdene for oppdrettsnæringen får nå som trafikklyssystemet som ble innført i 2017 er revidert.

Slik ble fargefordelingen:

  • Ni produksjonsområder får grønt lys og kan øke produksjonskapasiteten med inntil seks prosent: Svenskegrensen til Jæren, Ryfylke, Nordmøre og Sør-Trøndelag , Nord-Trøndelag med Bindal, Helgeland til Bodø, Vestfjorden og Vesterålen, Kvaløya til Loppa, Vest-Finnmark, Øst-Finnmark.
  • To produksjonsområder får gult lys: Karmøy til Sotra og Andøya til Senja. I disse områdene skjer det ingen endringer i produksjonskapasiteten.
  • To produksjonsområder får rødt lys og må redusere produksjonskapasiteten med seks prosent: Nordhordland til Stadt og Stadt til Hustadvika.

Mister nær en milliard?

I områdene som nå får rødt lys ligger det i dag tett på 140 oppdrettsanlegg. Sjømat Norges beregning viser at seks prosent redusert produksjon utgjør 17.000 tonn og dermed en tapt omsetning på tilsammen 850 millioner kroner.

Meglerhuset ABG Sundal Collier har tirsdag sendt ut en oversikt som viser at 20 prosent av Mowis norske produksjon, 17 prosent av Salmars og 16 prosent av Lerøys nå blir liggende i rød sone. Hverken Grieg Seafood eller Norway Royal Salmon har produksjon i rød sone.

Aksjekursen for de børsnoterte lakseaksjene har tirsdag beveget seg marginalt.

De store lakseaksjene ved Oslo Børs er tirsdag formiddag stort sett opp mellom 0,5 og 1,0 prosent, omtrent på nivå med hovedindeksen. Mowi stiger 0,4 prosent til 220 kroner, mens Lerøy Seafood Group, som altså slipper nedtrekk i PO3, stiger 1,0 prosent til 59,80 kroner.

I de grønne produksjonsområdene, som skal få seks prosent vekst, skal én prosent av veksten selges til fastpris og resten på auksjon.

– Det reagerer jeg veldig negativt på. Da må de betale en betydelig høyere pris enn de hadde fått gjennom fastpris, sier Sjømat Norges direktør for havbruk, Jon Arne Grøttum.

– Dette er selskaper som har bidratt til at de ulike produksjonsområdene har gått til grønt gjennom en massiv innsats for å få kontroll på lus, så får de ikke større uttelling enn det. Det synes jeg er svært beklagelig. Jeg tror det kommer til å komme en kraftig reaksjon fra næringen, sier han.

Fiskeriministeren: – Vi tar villaksen på alvor

I en pressemelding skriver Nærings- og fiskeridepartementet at den nye ordningen kan gi en vekst på om lag 23.000 tonn i oppdrettsnæringen innen laks, ørret og regnbueørret.

– Havbruksnæringen er en viktig næring for Norge. Den gir høy verdiskaping og arbeidsplasser i Distrikts-Norge. Vi sørger nå for fortsatt vekst i næringen, samtidig som vi tar villaksen på alvor, sier fiskeri- og sjømatminister Geir-Inge Sivertsen i meldingen.

I de to områdene med tilsammen 140 oppdrettsanlegg som nå får rødt lys, er det beregnet at et pålegg om seks prosent nedgang i produksjonskapasiteten utgjør 9000 tonn.

I det oppdrettsintensive området fra Karmøy til Sotra, inkludert Hardangerfjorden, kan oppdretterne glede seg over at fargen på trafikklyset har skiftet fra rødt til gult.

Det reagerer grunneierorganisasjonen Norske Lakseelver kraftig på.

«Departementet velger å ikke ta ned produksjonen her, trass i at den oppnevnte ekspertgruppen sier at samlet vurdering for 2018–2019 tilsier at sonen skal være rød», skriver generalsekretær Torfinn Evensen i en pressemelding tirsdag.

«Det er kort og godt ingen nåde for villaks og sjøørret i Hardangerfjorden. Nå blir det to år til med lidelse for de allerede hardt prøvede bestandene i Hardanger», skriver han.

Utsatt flere ganger

Det er kun effekten lakselus, og dermed oppdrettsnæringen, har på villaksen som foreløpig er kriteriet for hvilken farge de 13 oppdrettsregionene skal ha.

Dersom det er sannsynlig at over 30 prosent av villakssmolten i et produksjonsområde dør på grunn av lakselus på vei fra elvene til havet, skal området farges rødt. Konsekvensen skal bli reduksjon i mengden oppdrettsfisk med seks prosent.

I de to produksjonsområdene som fikk rødt lys da ordningen ble innført i 2017, fra Karmøy til Stadt, er det rundt 230 oppdrettsanlegg. Men nedtrekk i produksjonen ble utsatt til ordningen nå blir revidert. Oppdrettsorganisasjonen Sjømat Norge har tidligere beregnet at en reduksjon på seks prosent innebærer en inndragning av minst en milliard kroner og mener dette i så fall skjer på syltynt grunnlag.

Revideringen av ordningen har vært utsatt flere ganger og skulle vært på plass før nyttår. En ekspertgruppe har vært utnevnt av en styringsgruppe bestående av de tre forskningsinstitusjonene Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og Norsk institutt for naturforskning. Styringsgruppen har gitt råd om dødelighet for villakssmolten, men det er nyutnevnt fiskeriminister Geir-Inge Sivertsen (H) fra Senja som til syvende og sist har avgjort hvilken farge de ulike områdene har fått.

Strid om lovgrunnlaget

Det har siden ordningen ble innført i 2017 vært strid om lovgrunnlaget for en kollektiv avstraffelse i et rødt område av alle oppdrettere uavhengig av hvor store luseproblemer det er i det enkelte oppdrettsanlegget.

Mulige søksmål mot staten gjorde at Nærings- og fiskeridepartementet i fjor vinter sendte på høring et forslag om endring av akvakulturloven som skulle gi myndighetene en klarere rett til å nedjustere produksjonskapasiteten i fiskeoppdrettsanlegg som ligger i røde området. «En lovendring vil kunne bidra til å redusere lovtolkningsspørsmålene, øke legitimiteten til trafikklyssystemet og redusere incentivene til å ta ut søksmål», skrev departementet.

Men det bidro i liten grad til å skape ro. Advokatforeningen var blant høringsinstansene som var kritiske. Foreningen skrev blant annet at den ikke kunne «slutte seg til departementets syn om at individuelle forhold ikke skal være relevante ved vurderingen av om det er nødvendig å begrense utnyttelsen av tillatelsene».(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.