- Oppdretterne fikk 27 milliarder i ekstra profitt

Rekordhøy laksepris har de siste årene ført til stor fortjeneste i sjømatnæringen. Fiskeoppdretterne tjente 27 milliarder kroner i grunnrente i 2016, ifølge en beregning fra førsteamanuensis Mads Greaker ved Universitetet Oslomet.

Grunnrente er den ekstra fortjenesten en næring får ved å tjene penger på en begrenset naturressurs som fisk, kraft eller olje.

- Grunnrenten på lakseoppdrett i 2016 var veldig høy, da fikk oppdretterne 27 milliarder kroner i ekstra profitt. Det er mer enn vannkraften, som i 2016 hadde en grunnrente på 18 milliarder kroner, sier Greaker.

Regjeringen vil utrede muligheten for å innføre en ekstraskatt på havbruk og oppdrett i form av en grunnrenteskatt. Planlagt innføring er i 2020, og skatten vil omfatte laks, ørret og regnbueørret.

Laksefest

Sjømataksjene på Oslo Børs falt denne uken med fire prosent og 11 milliarder kroner etter at regjeringens forslag ble kjent.

- Oppdretterne bruker felles ressurser. De har merder i fjorder og kystsonen. De bruker naturressursene til å skape inntekter. Da er det fornuftig å utrede en skatt på den ekstra fortjenesten oppdretterne får fra bruk av fellesskapets ressurser, sier Greaker.

Greaker har regnet ut den ekstra fortjenesten fiskeoppdretterne får ved å bruke en begrenset naturressurs til å produsere mat. Med utgangspunkt i SSBs tall for nasjonalregnskapet har han tatt salgsinntektene, trukket fra kostnader og normal avkastning, og summert oppdretternes ekstra profitt fra bruk av begrensede naturressurser.

- Oppdretternes grunnrente har variert, men har vært høy siden 2013. Det skyldes først og fremst at lakseprisen har gått kraftig opp, sier Greaker.

«Beskatning av høye overskudd»

Lakseprisen doblet seg fra 2013 til 2016. Lakseprisen var forrige uke på 67 kroner per kilo. Med en kostnad på 37 kroner per kilo har mange oppdrettere en fortjeneste på 135 kroner per laks. Det tilsvarer en driftsmargin på 45 prosent, langt over nivået i de fleste andre bransjer.

- En grunnrenteskatt er en ekstra beskatning av høye overskudd. Lønnsomheten er mye høyere enn i andre selskaper.

- Lakseoppdretterne mener de blir utsatt for dobbel beskatning om det innføres en særskatt på oppdrett?

- Oppdretterne har ekstraordinær lønnsomhet som skyldes bruk av begrensede naturressurser. En gjennomtenkt grunnrentebeskatning vil være en ren profittskatt som slår inn noen år for noen selskaper når det er store overskudd. Det er bare det ekstraordinære overskuddet som skattlegges, sier Greaker.

«Hårreisende høyt tall»

Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge er skeptisk til Greakers beregninger.

- Jeg har ikke sett beregningene. Det høres ut som et hårreisende høyt tall, sier Ystmark, som ikke er enig i at fortjenesten til oppdretterne skyldes eksklusiv bruk av naturressurser, såkalt grunnrente.

- Havbruk bruker fellesskapets arealer, men ikke mer enn andre næringer, som for eksempel reiseliv. Havbruk er ganske ordinær industriproduksjon. Selv om det er god lønnsomhet, kan man ikke nødvendigvis se på fortjenesten som grunnrente, sier Ystmark.

Lakseoppdretterne tredoblet i 2016 utbytte fra to til seks milliarder kroner. Mens meglerne bruker ord som superprofitt og laksefest, har flere politikere krevd at laksenæringen må starte å betale for bruken av fjordene.

Ti milliarder i lakseskatt

SV har bedt regjeringen utrede innføring av en produksjonsavgift på 35 øre per kilo, noe som vil gi en lakseavgift på en halv milliard kroner i året. Forslaget har ifølge stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) flertall i Stortinget.

- Jeg visste at grunnrenten for lakseoppdretterne var enorm, men ikke at den var større enn i vannkraften. Det viser hvor enorme verdier oppdretterne får fra våre felles naturressurser. Da er det rimelig at samfunnet får noe tilbake ved bruk av samfunnets ressurser, sier Fylkesnes.

Regjeringen mener en avgift på produksjon er uheldig og vil heller utrede en grunnrenteskatt på laksenæringens overskudd, med modell fra kraftbransjen. Kraftselskapene betaler 35 prosent ekstra i grunnrenteskatt.

En ekstra 'fiskeskatt' på 35 prosent av overskuddet, like høy som i kraftbransjen, ville gitt staten 10 milliarder kroner i ekstra inntekter i 2016, og trolig minst like mye i 2017, 2018 og 2019.

«Koko-uttalelser»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Fylkesnes er redd lakseselskapene gjennom skatteplanlegging vil redusere overskuddene, og mener derfor en avgift på produksjon er bedre enn en særskatt på fiskeoppdrett. Han har ikke mye sans for lakseoppdretterne som denne uken gikk hardt ut mot å utrede ny lakseskatt.

- Det er utrolig mye bæs fra oppdretterne. Milliardtårene renner. De kommer med koko-uttalelser mens de tjener milliarder. Det er usmakelig. De viser lite forståelse og lite takknemlighet for at de skaper verdier fra fellesskapets ressurser, sier Fylkesnes.

- Fylkesnes representerer et parti som er veldig opptatt av skatter og avgifter. Det er en skattejakt i Stortinget som overdøver fokuset på å skape ny og lønnsom industri i Norge som kan overta når oljen tar slutt, sier Ystmark, som mener det er forståelig at oppdretterne reagerer.

- Oppdrettsselskapene langs kysten føler seg truffet fordi de investerer i kysten, skaper arbeidsplasser og støtter idrettslag og lokal infrastruktur, sier Ystmark. (Vilkår)