Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene er enige om å be regjeringen gjennomføre en offentlig utredning av ulike former for beskatning av lakseoppdrett.

Partiene understreker at skattleggingen skal gi inntekter til de kommunene som gir arealer til lakseoppdrett. Samtidig må skattleggingen ivareta konkurransesituasjonen til oppdrettsnæringen, understreker de fire partiene.

Forslaget ble lagt frem i Stortinget fredag formiddag. Partiene ber regjeringen legge frem en grundig offentlig utredning for Stortinget der ulike former for lakseskatt utredes, blant annet en såkalt grunnrenteskatt.

Tar hensyn til oppdretterne

– Å sette i gang en bred offentlig utredning for å vurdere om det er grunnlag for en ny særskatt på havbruk, er en klok beslutning av politikerne på Stortinget. Det er helt i tråd med våre innspill, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

SV fikk i fjor flertall på Stortinget for å be fiskeriminister Per Sandberg utrede og innføre produksjonsavgift i lakseoppdrett. Sandberg svarte med å foreslå å utrede grunnrenteskatt i lakseoppdrett.

SV fremmet i april i år på nytt forslag i næringskomiteen om produksjonsavgift. Denne gangen fikk forslaget ikke flertall. I stedet ber flertallet regjeringen sette ned et partssammensatt utvalg som skal utrede både produksjonsavgift og grunnrenteskatt.

Produksjonsavgift ikke død

En ren produksjonsavgift per kilo laks og ørret er fremdeles en mulighet – selv om et bredt flertall i Stortinget nå ber om en utredning av en rekke typer skatt og avgift på oppdrett.

– Ja, vi støttet SVs opprinnelige forslag om å utrede produksjonsavgift. Dette skal uttalt være med utredningen som nå skal gjøres. Så får vi se hva anbefalingen fra utrederne blir, sier Ap-talskvinne Ruth Grung.

Ifølge Grung er problemet med produksjonsavgiften at belastningen på oppdrettsselskapene blir den samme uansett om bedriftene går godt eller dårlig.

– Og det er svingninger i denne bransjen, sier hun.

KrFs Steinar Reiten holder også åpent for produksjonsavgift som modell for fremtidig beskatning. Men han tar forbehold om at avgift da må modereres med fleksibilitet etter markedspriser og driftsmarginer i selskapene.

Motsetning

Alle de involverte partiene sier de nå er svært tilfredse med enigheten om å skaffe mer skatte- kunnskap. Frps Kjell-Børge Freiberg tok som eneste forbehold mot øremerkede skatt og avgift for næringen om i sum overstiger dagens.

Om et par år får politikerne utredningen og må ta stilling til «lakseskatten» og fordelingen på kommuner, fylker og stat.

En motsetning virker tydelig allerede nå: Partiene til høyre legger mest vekt på å knytte skattebetlastningen tett til oppdrettsbedriftenes overskudd. Sentrums- og venstresiden virker mer opptatt av å skaffe vertskommunene påregnelige og jevne inntekter.

«Tøyseforslag»

Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) kaller forslaget en seier for lakselobbyen.

– Dette er et stort svik fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, som for et år siden støttet vårt forslag om produksjonsavgift. Etter to intense uker med massiv lobbyvirksomhet fra oppdretterne snur de og svikter kystsamfunnene, sier Fylkesnes.

– Dette er et tøyseforslag og et svik mot kysten. Forslaget fra flertallet har mange argumenter for ikke å innføre lakseskatt, og ingen argumenter for at kystsamfunnene får sin rettmessige del av verdiskapingen i fjordene, sier Fylkesnes. (Vilkår)