Grunnrenteskatt på havbruk har vært diskutert i årevis. Det skulle egentlig behandles på Stortinget i 2019, men forslaget ble den gang sablet ned og lagt i skuffen.
I slutten av september trakk imidlertid finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) forslaget opp av skuffen igjen – til store protester fra oppdrettsnæringen.
Aksjene til de største sjømatselskapene krakket på Oslo Børs samme dag, og siden har flere av selskapene meldt at investeringsplaner er blitt lagt på is.
De siste to ukene har også selskapene Lerøy Seafood Group og Salmar sendt ut permitteringsvarsler, med grunnrenteskatteforslaget som forklaring.
Store utbytter
De siste ukene har samtidig de samme selskapene levert rapporter for årets tredje kvartal – som stort sett har vist svært god inntjening. Senest tirsdag morgen kom Lerøy Seafood Group med tall som viste at årets tredje kvartal var selskapets sterkeste noensinne.
Kombinasjonen av sterk etterspørsel etter sjømat og høye oppnådde priser var hovedforklaringen, og det samme fenomenet har gått igjen hos flere av de andre selskapene. 2022 har blant annet budt på ekstraordinært høye laksepriser.
Gjennom de ferske kvartalstallene fremgår det at de fire største Oslo Børs-noterte oppdrettsselskapene som blir berørt av skatteforslaget, hittil i år har hatt et samlet overskudd på 18,2 milliarder kroner.
I samme periode har de samme selskapene betalt ut 7,2 milliarder kroner i utbytte til aksjonærene.
Flere av selskapene har også virksomhet – og inntekter – i land som Canada og Chile, mens det bare er oppdrett i Norge som utløser grunnrenteskatt. I tillegg driver for eksempel Lerøy Seafood Group med fangst av blant annet torsk – som heller ikke utløser grunnrenteskatt.
Oppdrettsvirksomhet utgjør likevel store deler av de fire selskapenes driftsresultater – ifølge Pareto kommer 59 prosent av Mowis driftsresultat fra oppdrett i Norge, mens dette utgjør 80 og 85 prosent av driftsresultatene for henholdsvis Lerøy Seafood Group og Grieg Seafood.
Videre utgjorde oppdrett i Norge 93 prosent av driftsresultatet for Salmar, før det fusjonerte med NRS/NTS.
– Enorme inntekter
Et av argumentene for grunnrenteskatt på oppdrett av laks, er at selskapene nyter stor profitt basert på drive på fellesskapets ressurser.
– Andre næringer som høster store inntekter av norske naturressurser bidrar på denne måten. Det er rimelig at også havbruket bidrar, sa Jonas Gahr Støre da han presenterte skatteforslaget.
«Manglende forståelse»
Næringen er på sin side frustrert over måten grunnrenteskatten er utformet. Skattekravet beregnes blant annet etter en normpris, slik som ved skattleggingen av olje- og gassproduksjon, og ikke faktisk oppnådd pris fisken selges for.
Finansdepartementet tar til orde for dette for å unngå at konserner som kontrollerer store deler av verdikjeden skal legge mer av overskuddet til deler av virksomheten hvor det kun er ordinær selskapsskatt, gjennom skattemotivert internprising.
Næringen selv mener forslaget fører til en svært stor skatterisiko, og at heller faktiske priser skal legges til grunn. Det mener også for eksempel Høyre, samt Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), LO-forbundet som organiserer flere av de slakteriansatte i laksenæringen.
«Forslaget er preget av manglende forståelse av næringens verdikjede», skrev for eksempel Lerøy Seafood Group i sin tredjekvartalsrapport.
Salmar meldte at forslaget har «ødelagt markedet for langsiktige fastpriskontrakter».
– Slike kontrakter er vanlige å inngå i god tid før leveranser og er helt nødvendige med tanke på å fylle anleggene med nok bearbeidingsaktivitet, skrev selskapet i en pressemelding mandag. Meldingen kom i forbindelse med at Salmar samme dag sendte permitteringsvarsel til 851 ansatte ved prosesseringsanlegg på Frøya og Senja.
– Dette får særlig negative utslag for videreforedling som ordinært er basert på fastpriskontrakter, ikke spotpris. Det er ganske enkelt ingen lenger som er villig til å inngå fastpriskontrakter, fortsatte Salmar i meldingen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.