Tallslippene fra laksegigantene på Oslo Børs fortsatte denne uken med full styrke, etter at Mowi presenterte et rekordresultat for 2022 i forrige uke. Lerøy måtte konstatere at økte kostnader la en kraftig demper på resultatet før skatt, men foreslo likevel et utbytte på til sammen 1,5 milliarder kroner.
Onsdag morgen var det Gustav Witzøes Salmar som kom med sine tall.
I fjerde kvartal omsatte oppdretteren for 6,4 milliarder kroner, men konsernet tjente én milliard kroner. Selskapet er nå verdens nest største på atlantisk laks.
– På grunn av biologiske utfordringer har det ført til et kvartal med noe blandet resultat for konsernet. De biologiske utfordringene i Midt-Norge ble håndtert klokt, selv om det får negative effekter på resultatet, sier Salmars konsernsjef, Frode Arntsen.
Ifølge estimater innhentet av Infront for TDN Direkt var det ventet en omsetning på 5,9 milliarder kroner og et operasjonelt driftsresultat på 1,39 milliarder kroner i kvartalet.
I fjerde kvartal 2021 var omsetningen til sammenligning på 4,67 milliarder kroner, mens det operasjonelle driftsresultatet var 890 millioner kroner.
Styret foreslår et utbytte på 20 kroner per aksje, det tilsvarer et samlet utbytte på 2,9 milliarder kroner. Av dette får riktignok Salmar rundt 275 millioner selv, som følge av at selskapet eier 9,4 prosent av aksjene i eget selskap.
Nye prosjekter satt på pause
Salmar venter økning i slaktevolum for hele konsernet, men kutter i målet for slaktevolum i Storbritannia med inntil 37.000 tonn, fremgår det av rapporten.
I 2023 fortsetter selskapet å investere i allerede påbegynte prosjekter. Samlet forventer selskapet å investere 2,1 milliarder kroner i 2023, hvorav 1,6 milliarder kroner er i Norge.
Samtidig skriver det at investeringer i nye prosjekter er satt på pause. Konsernet opplyser at nye prosjekter er satt på vent, på grunn av usikkerheten rundt forslaget om grunnrenteskatt i Norge.
– Ikke noe annet land har innført en skatt av denne art og på dette nivå på noen del av sin matproduksjon. Fortsatt er det uklart for oss hvilke rammebetingelser vi har å forholde oss til, to måneder inn i 2023, dette er uholdbart for en av Norges viktigste eksportnæringer, sier Arntsen.
Kjøp av NTS
I løpet av fjerde kvartal gjennomførte Salmar kjøpet av hele det børsnoterte selskapet NTS, noe som gjorde at Salmar rykket opp til andre plass på listen over verdens største lakseprodusenter.
NTS eide hele lakseselskapet Salmonor, med virksomhet i Midt-Norge, samt at det hadde en kontrollerende andel av Norway Royal Salmon, med produksjon i Nord-Norge. Begge disse selskapene er nå slått sammen med Salmar.
– Som følge av oppkjøpet av NTS, NRS og Salmonor, som har gitt oss mer enn 500 nye kolleger og en styrket operasjonell struktur langs hele vår verdikjede, har Salmar vokst til å bli verdens nest største lakseprodusent, sier Arntsen.
I tillegg eide NTS en kontrollerende aksjepost i det børsnoterte lakserederiet Frøy, en aksjepost Salmar har sagt at det vurderer strategiske alternativer for.
For å få godkjent NTS-kjøpet av konkurransemyndighetene, solgte Salmar Norway Royal Salmons aksjepost i det islandske selskapet Arctic Fish til Mowi for 1,9 milliarder kroner. Salmar eier fra før en kontrollerende aksjepost i islandske Icelandic Salmon (Arnarlax).
Lakseskatt og permitteringer
Salmar har det aller meste av lakseproduksjonen sin i Norge, og blir dermed kraftig påvirket av grunnrenteskatten som innføres for produksjon i sjøfasen.
Skatten skal gjelde fra 1. januar, men er foreløpig ikke vedtatt. Det er ventet at Finansdepartementet fremmer sin proposisjon til Stortinget i mars, og at Stortinget vedtar skatten i løpet av våren.
Både hovedeier Gustav Witzøe og selskapet selv har gjentatte ganger uttalt seg i sterke ordelag mot skatten.
– Salmar vil på det kraftigste advare mot regjeringens forslag til grunnrenteskatt. Forslaget er basert på at produksjon av mat er en grunnrentenæring som over tid høster ekstraordinær avkastning som ikke står i forhold til risiko. Dette stemmer ikke, skrev selskapet i sitt høringssvar før nyttår.
Salmar var også det selskapet som varslet flest ansatte om permitteringer fra januar. I november opplyste selskapet at hele 851 ansatte hadde fått permitteringsvarsel.
Som DN skrev i januar gikk det bedre enn fryktet, og ingen av selskapets ansatte ved fabrikken på Senja var da permitterte. Samtidig var alle de 748 ansatte ved fabrikken på Frøya delvis permitterte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.