Tirsdag morgen la regjeringen frem lovforslaget (proposisjonen) om grunnrenteskatt for havbruket etter høringsrunden tidligere i år.
Det fremgår at den effektive skattesatsen, som opprinnelig ble foreslått til 40 prosent, nedjusteres til 35 prosent.
«Inntekter baseres på markedsverdi på merdkanten, som selskapene selv setter for 2023. Fra 2024 tar vi sikte på å opprette et uavhengig prisråd. Et bunnfradrag på 70 millioner kroner innebærer at bare selskaper med betydelige overskudd vil betale grunnrenteskatt», heter det i en pressemelding fra departementet.
– Selv om grunnmodellen ligger fast, har vi lyttet til innspill fra høringsrunden. Vi har særlig lagt vekt på at ordningen skal sikre fortsatt vekst, samtidig som en andel av grunnrenten i havbruksnæringen skal gå til fellesskapet, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Interessen rundt saken har vært enorm. Det kom over 400 høringsinnspill, de fleste av dem sterkt uenige med forslaget. Skatten har vært gjeldende fra 1. januar, og gjelder kun produksjon i sjøfasen. I løpet av våren skal skatten vedtas i Stortinget, hvor regjeringen må få støtte for å oppnå flertall.
Ikke et bestemt mål
I tillegg til endringen i den effektive skattesatsen og bunnfradraget går regjeringen også tilbake på målet om et bestemt, årlig skatteproveny fra næringen. I forslaget i fjor høst var dette oppgitt å være rett over 3,5 milliarder kroner.
«Departementet understreker at selv om grunnrenteskatten har som mål å sikre fellesskapet en betydelig andel av grunnrenten, er det ikke et mål om et bestemt årlig proveny. Tvert imot er det en tilsiktet konsekvens av grunnrenteskatten at provenyet varierer med lønnsomhet og kontantstrøm i næringen fra år til år», skriver regjeringen.
Det betyr at skatteprovenyet vil variere fra år til år avhengig av lønnsomheten i næringen og være avhengig av pris- og kostnadsnivå. I årene med svak kontantstrøm vil det bety lavere skatteinntekter til staten, mens det motsatt vil bety høyere skatteinntekter i år med sterk kontantstrøm.
SV ønsker 48 prosent
Regjeringen sender med det fra seg saken til Stortinget, som skal behandle den i løpet av våren. Både finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) har sagt at de ønsker et bredt forlik, men det er også spekulasjoner om regjeringen vil nøye seg med å få med seg SV for å sikre flertall.
Høyres landsmøte vedtok i helgen at de ikke kan støtte en grunnrenteskatt på 40 prosent, men at de ønsker en økt skatt på laksenæringen på rundt 3,8 milliarder kroner i året. Partiet vil blant annet utrede en trinnvis produksjonsavgift, inspirert av skattesystemet på Færøyene. Det er nettopp dette bransjeforeningen Sjømat Norge har bedt om.
Nestleder Henrik Asheim har også kommer med et klart løfte. Dersom regjeringen får med seg SV, og innfører grunnrenteskatten, vil Høyre «gjøre noe med den» om de vinner valget i 2025.
Regjeringens budsjettpartner SV har derimot gått ut og sagt at de ønsker høyere skatt enn regjeringens opprinnelige forslag på 40 prosent.
– Regjeringen har tatt utgangspunkt i en sats på 40 prosent, som også Havbruksskatteutvalget foreslo, med fordi det var det samme som vannkraft. Hvis den skal harmonere, snakker vi om 48 prosent. Det er det gode grunnlag for i næringen, sa SV-leder Kari Elisabeth Kaski til DN på fredag.
Partiet setter også flere miljøkrav til næringen som de ønsker å få inn et forlik om skatten. SV ønsker også at skatten skal omfatte torskeoppdrett.
Omstridt bunnfradrag
I det første forslaget til skatt foreslo regjeringen et bunnfradrag tilsvarende en produksjon på 4.000 – 5.000 tonn laks før grunnrenteskatten slo inn. Dette for å redusere belastningen for de minste lakseselskapene.
Flere fagøkonomer, som NTNU-professor Ragnar Torvik, har advart mot nettopp dette.
– Bunnfradraget vil føre til at mer av veksten i næringen vil skje i små selskaper, sa Ragnar Torvik. Han støtter prinsippet om nøytrale grunnrenteskatter, men mener at det foreslåtte bunnfradraget gjorde at forslaget ikke ga en nøytral skatt.
Opprinnelig var det lagt til grunn en såkalt normpris som beregning for skatten, en pris som igjen skulle fastsettes på grunnlag av prisen på Nasdaq-børsen. Flere aktører var kritiske til dette, ettersom de mente at det var en risiko for å bli skattet for langt mer enn de faktisk tjener dersom spotprisene skulle stige over kontraktsprisen.
Det var 28. september at regjeringen først varslet at den ville innføre grunnrenteskatten, med virkning fra 1. januar. Beskjeden kom overraskende på de aller fleste, og førte til at lakseaksjene falt 20–30 prosent.
Over 50 milliarder kroner markedsverdi forsvant denne dagen.
De siste månedene har varselet om skatten ført til massive protester fra laksenæringen, kystordførere, leverandører og opposisjonen.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.