– Vi skal ikke svekke næringen ytterligere ved å påføre den en dobbeltbeskatning. En grunnrenteskatt på havbruk blir litt som å gå femmil med is i rubben, sier Linda Hofstad Helleland til DN.

Innføringen av en ny skatt på fiskeri og havbruk som regjeringen utreder, er ventet å bli et hett diskusjonstema under Høyres landsmøte som starter fredag.

Venstre har på sitt landsmøte allerede konkludert at partiet er kritisk til forslaget, mens Frp på sitt landsmøte i mai skal behandle et forslag om å skrote slik grunnrenteskatt.

– Når Venstre så tydelig har snudd, er det ikke lenger et flertall på Stortinget for å pålegge regjeringen å innføre en slik særskatt, sier Helleland, som er næringspolitisk talsperson i Høyre.

Gullkantet næring

Den politiske diskusjonen om innføring av grunnrente i oppdrettsnæringen har skutt fart etter flere år med eksepsjonelt god avkastning i oppdrettsnæringen. Høye laksepriser kombinert med lav kronekurs, rene fjorder og en robust fiskestamme har de siste årene fått pengene til å yngle i næringen.

For snart et år siden besluttet regjeringen å utrede hvordan overskuddet i havbruksselskapene skal skattlegges.

Grunnrenteskatt er en ekstra skatt for næringer som har store inntekter fra å disponere fellesskapets ressurser, som havområder, vannkraft og olje og gass.

Tidligere fiskeriminister Per Sandberg (Frp) var sterkt imot en slik skatt på havbruk.

Helleland skjønner at det er fristende å skattlegge en næring som går så godt, men mener det likevel er feil vei å gå.

– Landsmøtet må gi en tydelig beskjed til regjeringen før den offentlige utredningen kommer på bordet: En grunnrenteskatt er uaktuell, sier hun.

Hun fortsetter:

– Norge trenger næringer som gir oss mange arbeidsplasser, særlig langs kysten. Sjømatnæringen bidrar mye til fellesskapet allerede gjennom 20 milliarder kroner i årlig skatt.

Intern uenighet i Høyre

I Høyre har et utvalg levert en delt innstilling, der flertallet i likhet med Helleland ikke ønsker å innføre grunnrenteskatt.

Hanne Alstrup Velure – medlem av Høyres sentralstyre – er forkjemper av den nye skatten. Hun har i et intervju med NTB argumentert for at oppdrettsselskapene må betale for bruken av fjord og hav.

– Næringen tar større og større plass og opererer med superprofitt, påpekte hun.

Velure avviser blankt at dette er en særskatt for laksenæringen, men snarere en betaling for bruken av fellesskapets naturressurser.

Helleland frykter at virksomhetene kan flytte fra Norge dersom en slik skatt blir en realitet. Hun påpeker at konkurrenter i utlandet vil få et konkurransefortrinn.

– De venter på den skatteøkningen eller den reguleringen i Norge som gjør norsk havbruk dyrere og vanskeligere enn deres.

Press fra venstresiden

Det var SV som først tok initiativ til en beskatning av oppdrettsnæringen. Partiet ønsket først en produksjonsskatt i form av en avgift per produsert kilo fisk fra oppdrettsanleggene.

Dette ble blank avvist av regjeringen, fordi avgiften ikke reflekterer lønnsomheten og prissvingningene på fisk på verdensmarkedet.

Flere av motstanderne til skatten tar heller til orde for å videreutvikle dagens Havbruksfond. Fondet sprøytes inn med midler fra oppdrettskonsesjoner. I fjor ble det delt ut 2,7 milliarder kroner til kommuner og fylkeskommuner som legger til rette for oppdrettsnæringen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Med den fremgangen vi har nå, vil det ta over 200 år før kvinner og menn er økonomisk likestilt i verden
00:38 Min
Publisert: