– Vedtaket er ugyldig på grunnlag av grov urimelighet, skriver Bergen tingrett i dommen som ble offentliggjort mandag.

Det var i desember 2018 at statsråd avviste en klage fra rederiet, som hadde fått avslag på dispensasjon fra sorteringskravet. Med sorteringskravet menes at såkalt produksjonsfisk, altså skadet fisk, må sorteres og landes i Norge før båten går til Danmark.

I dommen skriver tingrettsdommer Kristin Farstad at det er svært høy terskel for å kjenne et slikt vedtak ugyldig grunnet «grov urimelighet».

«Retten er likevel kommet til at vedtaket er ugyldig på grunnlag av grov urimelighet som følge av at Hav Line hadde berettigede forventninger om at Mattilsynet og politisk ledelse ville godkjenne Norwegian Gannet til dens planlagte bruk», heter det.

Retten skriver at Hav Line ville ha tapt nær én milliard kroner dersom de ikke får drive på dispensasjon. Selskapet risikerte konkurs.

«Etter en helhetsvurdering er retten derfor kommet til at konsekvensene for Hav Line, sammenholdt med de forventningene investeringene ble gjort i tillit til, er så usedvanlig store at vedtaket må kjennes ugyldig fordi det er grovt urimelig», heter det.

Forskriftsendring er gyldig

I saken mente også Hav Line at forskriftsendringen rundt produksjonsfisk ikke var gyldig. Det er ikke retten enig i.

«Retten har i denne tvisten kommet til at ingen av Hav Lines anførsler for at forskriftsendringen kan føre frem, og dermed at forskriftsendringene er gyldig. Slik retten har forstått Hav Lines anførsler er Hav Line enig i at Hav Line i så fall ikke har et aktuelt behov for særskilt dom for forskriftsendringens gyldighet», heter det.

Delte saksomkostninger

Rederiet Hav Line vant frem i den ene delen av saken, og staten i den andre delen. Partene er dermed dømt til å betale deler av hverandres saksomkostninger.

staten ved Nærings- og fiskeridepartementet må betale 4,3 millioner kroner av Hav Lines saksomkostninger, mens Hav Line må betale 0,26 millioner kroner av statens saksomkostninger.

– Må lese dommen først

Hverken Hav Line eller regjeringsadvokat Torje Sunde, som representerte staten i saken, vil kommentere dommen mandag ettermiddag.

– Vi må nå lese gjennom dommen, før vi kan se hva slags betydning den vil ha, skriver Sunde i en epost til DN.

Myndighetsmisbruk, sier rederiet

Styreleder Carl-Erik Arnesen i Hav Line skriver i en epost til DN at dommen beviser at de er utsatt for «myndighetsmisbruk».

«Regjeringens vedtak er kjent ugyldig. Regjeringen er i praksis pålagt av domstolen å behandle Hav Line saken på ny. Denne gangen må regjeringen behandle saken uten å bryte med grunnleggende myndighetsmisbruksregler», skriver Arnesen.

Han mener også at regjeringens kontroll- og tilsynsargument er underkjent.

«Denne argumentasjonen er ytterligere avkledd etter at danske myndigheter aktivt har tilkjennegitt at kontrollaspektet er fullt ut mulig å løse», skriver han.

Danske myndigheter har tilbudt seg å bistå med inspeksjon av fisken, slik at de sikrer at ingen dårlig fisk når markedet før den er feilrettet.

Investeringer på 720 millioner kroner

Rederiet Hav Line har saksøkt Nærings- og fiskeridepartementet for å få levere laks direkte til Danmark, eller få erstattet sine investeringer på nær 720 millioner kroner. Saken gikk over nesten to uker i Bergen tingrett rett etter påske.

Rederiet mener at de først fikk godkjent sine planer, men at staten plutselig endret en forskrift slik at deres forretningsmodell ikke lenger er gjennomførbar.

Slaktebåten «Norwegian Gannet» henter laks fra Vestlandet, slakter den om bord og går direkte til et spesialbygget mottak i Hirtshals. Med en kapasitet på 160.000 tonn i året kan slaktebåten alene ta over 10 prosent av norsk lakseproduksjon rett ut av landet.

Rederiet Hav Line eier slaktebåten. Bak rederiet står lakseeksportøren Sekkingstad og Haugland Gruppen, et familieeid konsern som driver med lakseoppdrett og eiendom.

Omdiskutert konsept

Slaktebåten er svært omdiskutert. Tilhengerne viser blant annet til redusert veitransport og bedre dyrevelferd, mens motstanderne mener at det kan true tusenvis av norske arbeidsplasser langs kysten, og omdømmet til næringen.

Nettverk Fjord og Kystkommuner (NFKK) omfatter rundt 75 kystkommuner. De har i årevis vært motstander av båten. Også internt i laksenæringen skaper saken dyp splittelse. Frontene er så steile at bransjeforeningen Sjømat Norge ikke klarte å samle seg om et standpunkt i saken.

Skader omdømmet

regjeringen er redd for at eksport av dårlig laks, såkalt produksjonsfisk, kan skade den norske laksens omdømme, og tillater det derfor ikke.

Vikarierende motiv, mener blant annet stortingsrepresentant Peter Frølich (H), som dermed taler egen regjering midt imot.

Han mener at det egentlig handler om arbeidsplasser, men at regjeringen for å unngå brudd med EØS-avtalens prinsipp om fri flyt av varer snakker om kvalitet.

Tar med skadet laks tilbake

Rederiet har en dispensasjon til 1. juli, hvor de tar med produksjonsfisken tilbake til Norge. Det finnes ingen offisiell statistikk på hvor stor andel av norsk laks som er produksjonsfisk, og anslagene spriker fra 2 til 7 prosent. Det er variasjoner mellom årstider og landsdeler.

Dersom endelig utfall i saken blir at «Norwegian Gannet» må sortere ut produksjonsfisken og levere den i Norge, må skipet bygges om, og de vil tape mye tid på omveien via et norsk lakseslakteri. Ifølge rederiet kan det bety kroken på døren for dem.

Mandagens dom fra Bergen tingrett har en måneds ankefrist.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.