– Vi er godt i gang med å produsere torsk. Fisken vokser godt og har lav dødelighet. Vi er inne i en god steam, sier daglig leder Hilde Storhaug (39) i Norcod.
De regner med å slakte den første fisken våren 2021, og venter et volum på rundt 6500 tonn da. I 2022 er målet rundt 10.000 tonn. Hvilke priser de kan oppnå, vil hun ikke være presis på.
– Men vi håper og tror det blir over prisen på vill torsk.
Ifølge statistikk fra Norges sjømatråd er snittprisen på eksportert fersk, villfanget torsk så langt i år på 36,4 kroner kiloen.
Med stabile volum over hele året mener Storhaug at oppdrett vil være attraktivt i et marked som ellers er preget av svært store sesongmessige svingninger.
– Veldig optimistisk
– Vi ser på torskeoppdrett som et kjempespennende område, sier Tore Tønseth (39).
Han er investeringsdirektør i Ronja Capital, investeringsselskapet til brønnbåtmilliardær Roger Halsebakk fra Ålesund.
I 2019 eksporterte Norge 1,1 millioner tonn oppdrettslaks verdt over 72 milliarder kroner. Torsk var den nest største arten, med en eksport på 180.000 tonn verdt ti milliarder. I motsetning til laks, var all torsken foruten skarve 1500 tonn, fisket i hav og fjorder. I årene fremover kan oppdrettet også av torsk øke.
Ronja Capital har kjøpt aksjer i torskeoppdretteren Norcod for rundt 15 millioner kroner, og skal nå gå inn med ytterligere 20 millioner kroner i en kapitalutvidelse. De vil dermed eie rundt ti prosent av selskapet.
– Norcod har allerede fisk i sjøen, og vi har sett veldig gode veksttall for den i første halvår. Vi er veldig optimistisk for biologien fremover, sier Tønseth.
Selskapet driver torskeoppdrett i på to ulike steder i Trøndelag.
Tapte over én milliard kroner
Tidlig og midt på 2000-tallet drev over 30 aktører med oppdrett av torsk i Norge. Det var flere rene torskeoppdrettere, men også lakseoppdrettere som Marine Harvest (i dag Mowi) og Grieg Seafood produserte torsk.
Torsk var da en ny art for oppdrett, og ikke domestisert på samme måte som laksen. Det var en rekke biologiske utfordringer med produksjonen. Samtidig var det en kraftig økning i torskebestanden i Barentshavet med påfølgende økte kvoter og lave torskepriser.
I tillegg kom finanskrisen i 2008. I sum ble det en dødelig cocktail for torskeoppdretterne, som tidvis hadde en produksjonskostnad over dobbelt så høy som salgsprisen. Et etter et gikk selskapene konkurs.
DN meldte i 2011 at samlet tap for norske torskeoppdrettere var over 1 milliard kroner. Selskapet Codfarmers var det største selskapet, og var notert ved Oslo Børs. Etter lange perioder med tap, gjeldsakkord og nedskalering av drift ble selskapet delt opp, avviklet og strøket fra børsen i 2013.
Holdt liv i stamfisken
Tross konkurser og en næring med brukket rygg har forskningsinstituttet Nofima holdt liv i en gruppe stamfisk av torsk, som de har avlet videre på. Det har også selskapet Havlandet Marin Yngel i Florø.
Torsken det i dag drives oppdrett på er sjettegenerasjon oppdrettstorsk, og skal angivelig være langt mer egnet for oppdrett enn den de produserte på i forrige runde.
– Bedre biologi kombinert med langsiktige kontrakter gjør at vi er positive. I tillegg er konsesjoner gratis, i motsetning til laksekonsesjoner som koster rundt 200 millioner kroner, sier Tønseth i Ronja Capital.
Bedre biologi kombinert med langsiktige kontrakter gjør at vi er positive. I tillegg er konsesjoner gratis, i motsetning til laksekonsesjoner som koster rundt 200 millioner kroner
I tillegg til Norcod har blant annet selskapet Codfarm begynt med torskeoppdrett. Codfarm er eid av Torgnes-familien i Brønnøysund. Det er ikke første gang de prøver seg på torskeoppdrett. Etter å ha tjent store penger på lakseoppdretteren Fjord Seafood, tapte de flere hundre millioner kroner på torskeoppdretteren Fjord Marin midt på 2000-tallet, ifølge Fiskeribladet. Statt Torsk er en annen aktør som nylig har satt ut torskeyngel i merdene sine. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.