Ved utgangen av november hadde Fiskeridirektoratet registrert at 287.000 laks og 2000 regnbueørret hadde rømt så langt i år.
Men antallet er høyere; godt over 300.000. Ved flere av hendelsene er det fortsatt uklart hvor mange fisk som faktisk rømte. Det blir først klart når den gjenværende laksen i merdene slaktes eller telles. Det betyr at årets rømningstall er de høyeste siden 2011.
Stor genetisk fare
Havforskningsinstituttets (HI) årlige risikorapport slo tidligere i desember fast at det er stor fare for ytterligere genetisk endring hos villaksen som følge av at rømt oppdrettslaks svømmer opp i elvene og gyter med villaks. Det er allerede dokumentert slik genetisk endring hos villaks i mange elver.
«Over tid vil innkryssing av rømt oppdrettslaks kunne forandre egenskapene til de ville laksebestandene, redusere antall villaks som produseres og svekke bestandenes evne til å tilpasse seg endringer i miljøet», skriver HI i rapporten.
HI slår videre fast at særlig elvene hele veien fra Karmøy til Stadt og fra Nord-Trøndelag til og med Troms har en høy risiko for ytterligere genetisk endring.
Øyvind Lie, direktør ved kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet, bekrefter at antallet rømt oppdrettslaks etter alle solemerker passerer 300.000 i år. Det er særlig i forbindelse med krevende arbeidsoperasjoner det forekommer rømming. Og med stadig flere operasjoner knyttet til behandling mot lus og sykdommer, blir det også stadig hendelser som gjør at fisk klarer å rømme.
I tre av fire rømningsepisoder er årsaken hull i nota.
–Helt uakseptabelt
– For både oss og næringen er det utrolig viktig med forebyggende tiltak, planlegging av operasjonene og rett og slett det å bygge en sikkerhetskultur. Vi ser positive effekter av dette, og på det tekniske har det også skjedd mye. Tidligere hadde vi anlegg som totalhavarerte. Det har vi ikke lenger. Når det først går galt, er vi raskt ute med pålegg om gjenfangst både i området rundt anleggene samt uttak av rømt fisk fra elvene, sier Øyvind Lie.
– Men i tillegg til de offisielle tallene, meldes det stadig om mistanke om rømt fisk uten at fisken kan spores tilbake til anlegget den rømte fra?
– Ja, og der har vi helt andre utfordringer. Det er selvfølgelig helt uakseptabelt i den grad oppdrettere ikke melder fra, og dette er det vanskeligste å håndtere. Vi får stadig tips, og når vi ser et mønster i dette, kan vi kjøre sporing av fisken. Det er komplisert og det er ikke alltid vi klarer å finne frem til eieren av fisken. Det hadde selvfølgelig vært ønskelig om vi hadde et system der vi enkelt kunne spore fisken direkte til anlegget, men jeg tenker teknologien utvikler seg i vår favør slik at dette en dag blir mulig, sier Lie.
– Tenker du oppdretternes mangeårige visjon om null rømming kun forblir nettopp det; en visjon?
– Det er vel utopi å tro at rømninger ikke vil skje også i fremtiden. Men hovedmålet er at innblandingen av rømt fisk i de ville laksebestandene skal bli stadig mindre, sier Lie
–Veldig uheldig
Tarald Sivertsen har ledet rømningsutvalget i oppdrettsorganisasjonen Sjømat Norge siden det ble opprettet i 2006. Han er enig i at det neppe er mulig å nå målet om null rømming.
– Men det er innen rekkevidde med rømningstall som er så lave at de ikke påvirker villaksen. Villaksen er jo selve ikonet som har skapt hele vår næring, sier han.
– Hva tenker du om at antall laks som rømmer stiger så kraftig fra bunnen i 2017?
– Det er selvfølgelig veldig uheldig at vi opplever dette tilbakeslaget, men vi jobber beinhardt med alle aktørene for å få dem til å forstå at dersom vi ikke har orden i eget hus, da vil det påvirke hele næringens rammebetingelser særlig knyttet til muligheten for vekst, sier Sivertsen.
Av de 287.000 laksene som er registrert rømt, er 112.000 registrert gjenfanget. Brorparten av disse (105.000) ble fanget etter en stor rømming av 203.000 lakseyngel fra et settefiskanlegg i Troms i slutten av juli.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.