Grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen har vært diskutert i årevis. Ifølge beregninger fra SSB lå grunnrenten for havbruksnæringen på over 20 milliarder kroner i 2016 til 2018 – og i fjor på 11,8 milliarder.
Onsdag morgen la regjeringen frem et skatteforslag for denne grunnrenten – som handler om inntekter tjent på fellesskapets ressurser. Skatteforslaget innebærer at det blir beregnet grunnrente ved produksjon av laks, ørret og regnbueørret - og at grunnrenten skal skattlegges med en effektiv sats på 40 prosent. Dette kommer i tillegg til dagens selskapsskatt og til sammen vil selskapene få en effektiv marginalskatt på 62 prosent.
Karen Helene Ulltveit-Moe, samfunnsøkonom og professor ved Økonomisk institutt ved UiO, satt for noen år tilbake i et utvalg som så på nettopp grunnrentebeskatning for havbruksnæringen.
Onsdagens forslag er også mer eller mindre likt forslaget utvalget leverte til Stortinget i 2019 – et forslag som for øvrig ble nedstemt.
– Dette ser supert ut! Det er i stor grad det forslaget vi kom med, så jeg synes det inneholder alle elementene det bør, det har også denne fordelingsnøkkelen slik at inntektene fordeles mellom stat og kommune. Det er veldig viktig.
Halvparten av grunnrenteskatteinntekten staten får, vil gå til kommunesektoren. Det vil bety ekstra skatteinntekter på oppunder 1,9 milliarder kroner i 2023.
– Får dette mer eller mindre gratis
– Hvorfor mener du det er riktig å innføre grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen?
– Fordi det handler om at de gjennom oppdrettstillatelsene får en eksklusiv tilgang til å bruke våre felles naturressurser. Tillatelsene er enten gitt gratis eller solgt langt under markedspris, de har uendelig løpetid og gir enorme inntekter, sier Ulltveit-Moe.
Hun legger til:
– Det handler om at noen har fått dette mer eller mindre gratis av fellesskapet, det er helt naturlig at inntektene dette fører til også deles med fellesskapet.
Grunnrenteskattforslaget gjelder imidlertid bare de største aktørene – for selskaper med produksjon mellom 4000 og 5000 tonn innføres det et bunnfradrag. Det synes Ulltveit-Moe er fornuftig.
– Prinsipielt sett er det ingen forskjell på små og store oppdrettsselskaper, hvorfor bør de skjermes?
– Prinsipielt sett er det ikke riktig, men jeg tror det rent politisk er viktig. Det er en næring med ganske ulike aktører, det er noen kjempegiganter med voldsom lønnsomhet, og en del lokale aktører med selskaper av en annen natur.
I nytt skatteutvalg
Hun trekker frem at man i Norge tradisjonelt har lagt stor vekt bosetting og økonomisk aktivitet i alle deler av landet – og at det i et distriktspolitisk perspektiv er et fornuftig grep. Selv om hun fra et samfunnsøkonomisk perspektiv ser på det som «ikke naturlig».
Ulltveit-Moe sitter i dag i det regjeringsoppnevnte skatteutvalget, og skal således egentlig ikke uttale seg om skatt – og har derfor ingen formening om skatteforslagene rettet mot kraftbransjen. Men ettersom hun satt som leder for utvalget som ga et forslag som ligner regjeringens, synes hun det blir annerledes å uttale seg om akkurat dette skatteforslaget.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.