–Vi vet mye, men noe av det viktigste som gjenstår i forståelsen av innblanding av rømt oppdrettslaks er hvor store konsekvensene blir for villaksen over tid, sier Kevin Glover.

Glover er forskningsgruppeleder ved Havforskingsinstituttet og professor ved Universitetet i Bergen. Han har ledet arbeidet med å utvikle en modell som viser hvordan de genetiske egenskapene til villaksstammene blir påvirket av rømt oppdrettslaks.

Nesten ingen forandringer

Glover sier hans team har laget en avansert modell som gjør det mulig å simulere «forurensning» av villaksen med rømt oppdrettslaks, se hva som skjer avhengig av mengden oppdrettslaks på gyteplassene og også se hvor lang tid det vil ta før bestandene er «rene» igjen. Modellen er nå publisert i det anerkjente tidsskiftet Evolutionary Applications.

–Hva viser modellen?

–Vi har lagt inn fra fem til 50 prosent rømt oppdrettslaks på gyteplassene og simulert dette over 200 år. Ved lav til moderat innblanding, det vil si mellom fem og ti prosent oppdrettslaks, ser vi nesten ingen forandringer over 50–100 år i størrelser på ung og voksen fisk, hvor mye elven produserer og hvor mange laks som vil komme tilbake til elvene fra havet. Inntil ti prosent rømt oppdrettslaks er en innblanding vi typisk ser i mange norske elver.

–En gladmelding for oppdrettsnæringen med andre ord?

–Tja, det vet jeg ikke noe om, men resultatet indikerer at vi ikke nødvendigvis forventer å se de helt store konsekvensene ved relativt lav innblanding av rømt oppdrettslaks på gyteplassene. Men det er en modell og alle modeller må tas med en klype salt. Men jeg tror veldig på resultatene av modellen. De stemmer godt med både empiri og teori, sier Glover.

I flere norske elver, som her i Etne i 2010, blir det lagt ned en stor innsats for å fjerne rømt oppdrettslaks.
I flere norske elver, som her i Etne i 2010, blir det lagt ned en stor innsats for å fjerne rømt oppdrettslaks. (Foto: Tomm W. Christiansen)

–Hva er årsaken til at effektene blir så minimale?

–Det skyldes blant annet at rømt oppdrettslaks har en mye lavere gytesuksess enn villaksen. Så det er naturens første barriere for å beskytte villaksen. Så vet vi at avkommet til oppdrettslaksen har lavere overlevelse både i elven og ute i havet. Det blir dermed en sterk naturlig seleksjon som rydder opp i den forandringen som kunne ha skjedd, sier Glover.

Kan bli helt ødelagt

I flere norske elever, blant annet i Hardanger, er det dokumentert andel oppdrettslaks som ligger langt over ti prosent.

–Ja, og modellen viser at dersom vi kommer over 30 prosent rømt oppdrettslaks på gyteplassene, og det skjer over mange år, da får vi større forandringer. Da vil antall smolt som produseres og antall voksne fisk som kommer tilbake, gå ned.

–Men hva skjer i en elv dersom det etter mange år med høyt innslag blir helt slutt på tilførsel av flere oppdrettslaks?

–Vår modell indikerer at det tar omtrent like lang tid å komme tilbake til utgangspunktet. Har det vært mange rømlinger i 50 år, vil det ta 50 år. Men du vil aldri komme tilbake til helt det samme utgangspunktet. For du kan aldri gjenskape den opprinnelige genetiske diversiviteten.

–Men betyr det noe?

–Det vet jeg faktisk ikke og er ikke komfortabel med å komme med bombastiske konklusjoner på det. Men da vi kjørte modellen med 50 prosent rømt oppdrettslaks i 200 år, da ble den ville bestanden utryddet. Det ble et for stort oppdrag for naturen å rydde opp og villaksen ble overkjørt av oppdrettsmateriale. Det blir som å tømme olje på en strand hvert eneste år. Til slutt vil stranden være ødelagt, sier Glover.

Gleder oss

Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i oppdrettsorganisasjonen Sjømat Norge sier han ikke har kjennskap til innholdet i rapporten fra Glover.

–Men vi gleder oss selvsagt over konklusjonen slik du gjengir den, sier han.

–Det er viktig for oss at villaksen tas vare på. Dette er også en av flere viktige årsaker til at medlemmene i Sjømat Norge har brukt og fortsatt bruker store ressurser på å hindre rømming av fisk. Vi har siden 2006 sett at tiltakene virker. Den offentlige rømmingsstatistikken viser en klar nedadgående trend, og dette speiles tydelig i lavere innslag av rømt laks i elv. Det nasjonale overvåkningsprogrammet viser, i tråd med det du skriver, at få elver nå har et innslag på over 10 prosent av rømt laks, sier Ystmark.

–I tillegg til at det rømmer færre fisk, har næringen også i flere år bidratt med penger for å ta ut rømt laks fra vassdragene. Selv om uhellet er ute, har vi i dag også verktøyet til å holde innslaget av rømt laks i vassdragene nede.(Vilkår)

Her blir Kjetil B. Alstadheim kåret til «Årets redaktør»
Se juryens begrunnelse her
01:48 Min
Publisert: