Regnet pisker og yngelen spretter idet mor og to sønner går ut på settefiskanlegget i Skogseidvatnet. Det var her Eide-familiens oppdrettshistorie startet, da farfar Knut Johan Eide begynte med ørretoppdrett i 1970.

Nå ruver det store hovedkontoret i Eide Fjordbruk her ved vannkanten. Omsetningen er åttedoblet på fire år. Oppdrettsselskapet er blitt den mest spretne vekstbedriften i Hordaland i DNs gaselleserie. Oppturen de siste årene handler i stor grad om én faktor: Fire nye oppdrettsløyver selskapet fikk fra staten etter en langvarig rettsstrid i 2016.

– Det er klart at det har en enorm betydning. Vi har fått doblet selskapet i produksjonsvolum, sier leder Sondre Eide (29).

Han har trådt inn som fungerende daglig leder ettersom faren, Knut Frode, er syk.

Fikk nei i 2009

Det var i 2009 at staten lyste ut nye oppdrettsløyver i fylket. Fem selskaper fikk tilslag, men Eide Fjordbruk fikk nei. Like etter kjøpte Eide Fjordbruk også opp et annet selskap som hadde fått avslag på sin søknad, Fyllingsnes Fisk.

– Det var Fyllingsnes-folkene som var mest giret på å gå til sak. Dette handlet om rettferdighet og likebehandling, sier Sondre Eide.

– Det viste seg i retten at det hadde vært ulik behandling av søkerne. Det var ikke penger vi var ute etter, det var konsesjoner, sier styreleder og mor Randi Eide (54).

Lagmannsretten ga selskapet medhold i 2014, og etter at Høyesterett avviste saken i 2015, fikk selskapet i 2016 kjøpe de tre omsøkte løyvene for 15 millioner stykket, pluss en ekstra gratis løyve i kompensasjon. I dag er én kvote verdsatt til mellom hundre og to hundre millioner kroner i det åpne markedet.

– Vi ønsket å utvikle selskapet videre, sier Sondre Eide.

– En del av dem som fikk konsesjoner den gangen, solgte rett videre, sier Randi Eide.

Også Eide Fjordbruk har fått tilbud om å selge både løyver og virksomhet i den store oppkjøpsbølgen som har preget norsk oppdrettsnæring. Det som en gang var tenkt å være en attåtnæring i utkanten, domineres nå av store kapitalister som John Fredriksen og Witzøe- og Møgster-familiene.

– Men vi må ha noe å holde på med i Hålandsdalen, sier Sondre Eide.

Selskapet investerer så det holder, blant annet i et nytt landbasert settefiskanlegg til nærmere en halv milliard kroner sammen med Lingalaks.

Stri pengestrøm

Foreløpig fosser pengene inn over oppdretterne. Pengestrømmen er blitt så stri at myndighetene har begynt å utrede en ekstra ressursskatt på næringen, en såkalt grunnrenteskatt.

– I femti år har dette vært en syklisk næring. Nå har vi hatt tre år med høye laksepriser, som mye har vært valutadrevet. Det er ikke tiden for noen grunnrenteskatt. Men det er viktig for oss å gi tilbake igjen til lokalsamfunn og bygder, sier Sondre Eide.

Det drypper i alle fall på folk i Hålandsdalen, og ikke bare regn. Eide Fjordbruk delte i fjor ut 100.000 kroner i bonus til hver av sine knappe 40 fast ansatte, og i år 75.000 kroner.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.