– Hvorvidt prisnedgangen er kortsiktig eller vil vare noen måneder er det vanskelig å ha en eksakt oppfatning om akkurat nå. For å sette det litt på spissen kan spotprisen på laks fortsatt være på dagens nivå, rundt 45 kroner, når vi går inn i desember. Og den kan også være 70 kroner.
Det sier sjømatanalytiker Kolbjørn Giskeødegård i Nordea Markets.
– Veldig mye avhenger av hvor raskt fisken vokser og hvor raskt den blir faset inn i markedene, legger han til.
14 milliarder
Selv om kursene for de store oppdrettsselskapene steg ørlite onsdag, er sektoren ned rundt fem prosent den siste uken. Det innebærer et verdifall for selskapene på nær 14 milliarder kroner anført av Mowi, Lerøy og Salmar som alene står for et verdifall på til sammen nær 11 milliarder kroner.
– Sektoren har gått bra frem til midten av august. Og sjømat blir i urolige tider oppfattet som en trygg havn for mange investorer. At vi nå har hatt et visst fall i prisingen er ikke unaturlig når man ser på utviklingen i spotpriser, sier Giskeødegård.
Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå onsdag viser en gjennomsnittlig eksportpris for fersk laks forrige uke på 53 kroner, ned snaut fire prosent fra uken før og ned 15 prosent fra den samme uken i fjor. Men det er inkludert fastpriskontrakter som brorparten av laksen selges på. Spotprisen ligger langt lavere; midt på 40-tallet og dermed nær produksjonskost for mange oppdrettere.
– Det er riktig, men ikke ubetydelig andel av salget er på fastpriskontrakter rundt 60 kroner per kilo. Dette er med å dra opp den totale prisoppnåelsen i markedet, understreker Giskeødegård.
Mer fisk ut i markedet
Giskeødegård peker på flere faktorer som årsak til at lakseprisen har holdt seg lav lengre enn han antok bare for få uker siden.
– Bransjen hadde tap av fisk grunnet algeoppblomstringen i mai, men om vi ser bort fra det, er tapet av fisk mindre enn på flere år. Det betyr at den underliggende biologien i havet er bedre. Tilveksten har også vært bedre med en mild vinter og vår og uten varmen vi hadde i fjor sommer. Så har aktørene investert milliarder i storsmoltproduksjon for å få ned produksjonstiden i sjøen, og det begynner vi nå å se effektene av, mener han.
– Det har i prinsippet vært tilnærmet nullvekst i produksjonen i Norge i fire-frem år. Så langt i år har vi en økning på rundt 35.000 tonn. I tillegg kommer en tilsvarende volumøkning fra Storbritannia, Færøyene og Island. Det betyr mer fisk i markedet enn vi har hatt noen gang, og da er det naturlig at det oppstår kortsiktig ubalanse mellom tilbud og etterspørsel slik at prisene bikker nedover, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.