I totiden natt til torsdag møtte rundt 150 ansatte i havbruksnæringen på Frøya opp i Nordhammervika Industripark og satte seg om bord i fire busser. Målet var Oslo, nærmere bestemt Eidsvolls plass utenfor Stortinget hvor det ble gjennomført en markering mot regjeringens foreslåtte grunnrenteskatt på lakseoppdrett.
DN ble med den ene bussen fra Frøya det siste stykket inn mot Oslo og Stortinget.
– Vi startet rundt klokken halv tre, og har forsøkt å sove litt. Jeg vil si at stemningen er god, og stigende. Vi er spente på hvor mange som kommer. Fra Frøya er vi fire busser med 150–160 personer, sier Hans Stølan.
Han er hovedtillitsvalgt for Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund i Salmar og skulle gjerne sett at enda flere ble med.
– Det har vært litt dårlig mobilisering særlig fra sjøsiden, de som er organisert gjennom Fellesforbundet. I tillegg har det vært noe sykdom, samt at en del må jo være igjen for å jobbe, sier Stølan.
En strek i regningen var nettopp at Fellesforbundet ifølge Klassekampen snur, og støtter den foreslåtte skatten.
– Det var ingen god nyhet å våkne opp til, og det er nok ikke tilfeldig at den kom i dag. Det er heller ikke tilfeldig at DN i dag skriver at laksekommunene får 800 millioner kroner ekstra. Forbundsleder Jørn Eggum skal holde appell i dag, så det blir interessant å høre hva han sier, sa Stølan på vei til markeringen.
Bulgarsk pianolærer
Med i bussen er også Ralista Malakov. Hun var opprinnelig pianolærer i hjemlandet Bulgaria, men jobber nå med bearbeiding av laks hos Salmar. Det samme gjør mannen hennes. Nå har de begge fått varsel om permittering fra 1. januar.
– Det er naturligvis ikke noe hyggelig å få et slikt varsel. Men jeg skjønner jo selskapet, uten kontrakter er det ingen jobb for oss som driver med foredling, sier hun på vei til markeringen i Oslo.
– Tror du dette hjelper da, at dere reiser ned til Stortinget?
– Vi gjør alt vi kan for å passe på arbeidsplassene våre. Det handler ikke om laksebaroner, men om de vanlige arbeidsfolkene det går ut over. Jeg gjør det jeg kan. Nå har jeg bodd på Frøya i ti år, og er godt etablert der.
– Flere tror at permitteringsvarslene er et spill?
– Det er absolutt ikke et spill, det tror jeg ingenting på. Salmar har ikke kontrakter som følge av all usikkerheten, sier Malakov.
– We need more help
Ved en parkeringsplass nær Havnelageret i Oslo møtes de fire bussene fra Frøya. Det deles ut capser og bannere skrus sammen. Små grupper står og prater sammen på ulike språk. Det røykes og snappes.
– We need more help over here, roper initiativtager Stølan.
Han er travelt opptatt med å få på plass de siste bannerne med påskrift som «Laksen redder Norge» og «Laksebaron = Arbeidsplasser langs hele kysten».
Christian Bremvåg fra Hitra har tatt med seg den store tøylaksen «Trygve» til markeringen. Han mener at næringen står for gode verdier, og gode arbeidsplasser.
– Det ville være synd om grunnrenteskatten bremser det. Og det handler ikke bare om oss som jobber direkte i næringen, men alle leverandørene også.
Bremvåg er blant de mange fra Salmar har fått varsel om permittering fra 1. januar.
– Det er klart at varslene er reelle. Vi er bekymret for arbeidsplassene våre, og der er vel også grunnen til at så mange av oss er her i dag. Flere av de som kom med bussene fra Frøya var på jobb i går kveld, og gikk omtrent direkte på bussen, sier han.
Varsel om permitteringer
Den foreslåtte skatten har ifølge lakseselskaper gjort at kontraktsmarkedet for laks har stoppet helt opp, noe som igjen har ført til flere varsel om permitteringer av medarbeidere som foredler laks og kan stå uten arbeid fra 1. januar. Salmar alene har varslet 851 ansatte om mulige permitteringer. Noen av dem er riktignok knyttet til sesongmessige variasjoner, men de aller fleste er begrunnet med mangel på kontrakter.
De varslede permitteringene har ført til en bred offentlig debatt om hvorvidt varslene er reelle eller ikke, og om hvorfor laksenæringen har særlig gunstige regler for permitteringer, som blant annet innebærer at de permitterte går rett over på dagpenger uten av arbeidsgiver må betale lønn de første 15 dagene.
Det er hovedsakelig lakseansatte som er organisert gjennom LO-forbundene Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) og Fellesforbundet som deltok i markeringen torsdag. Det er ansatte fra flere deler av Norge, men primært fra Trøndelag.
Flere ansatte har fått en fridag for å delta, men reisen betaler de selv – eller via sine klubbkasser og fagforeninger, skrev IntraFish tidligere denne uken.
Ordfører: Fra milliardærer til arbeidstagere
Torsdagens markering har vært planlagt i lang tid. Tidlig på morgenen 4. oktober sendte initiativtager Hans Stølan en epost til Frøya-ordfører Kristin F. Strømskag (H).
– På tide å aktivere aksjonsdemokratiet, skrev han.
Ifølge eposten så Stølan for seg en «massemønstring» utenfor Stortinget. Stølan har tidligere selv vært ordfører i øykommunen.
– 1500 – 2000 personer bør i alle fall være et overkommelig antall, der hovedtyngden vil utgjøres av produksjonsarbeidere og røktere fra de største selskapene, skrev Stølan til dagens ordfører.
Salmar alene burde klare å fylle fem busser, skrev han i eposten som DN har fått innsyn i.
– Vi må få fokus vekk fra rike «laksebaroner» og få beslutningstagerne til å innse hva konsekvensene faktisk blir, skrev han videre.
Ordfører Strømskag lurte på om det var en nasjonal aksjon på gang, og mente at det var best at dette «kan initieres fra organisasjonene, så kan vi også møte opp».
– Det er viktig at fokuset nå dreies fra rike kommuner og milliardærer til arbeidstagere, sysselsettingsvekst og trygge arbeidsplasser. Så skal vi stille med støtte, skrev ordføreren.
LO-forbund snudde
Få timer før markeringen ble det kjent at LO-organisasjonen Fellesforbundet skal ha snudd i spørsmålet om grunnrenteskatt, og nå støtter forslaget. Det var Klassekampen som første omtalte nyheten. Ifølge avisen går det nå mot et flertall for skatten i LO-systemet.
Ifølge IntraFish har Fellesforbundet snudd fordi de fleste av deres medlemmer jobber i andre sektorer enn havbruk. Forbundsleder Jørn Eggum er blant dem som holdt appell under markeringen utenfor Stortinget.
– Jeg har stor forståelse for dem som så forsiden av Klassekampen i dag, kunne få morgenkaffen i vrangstrupen, sa forbundsleder Eggum, som mente at saken var mer oppklarende enn overskriften.
Han snakket om de store overskuddene det har vært i lakseoppdrett de siste årene.
– Derfor mener Fellesforbundet at oppdrettsselskapene kan bidra med mer skatt. Dele mer. Grunnrenteskatten kan være en løsning som ikke diskriminerer norsk eierskap (..) men skatten må fungere i virkeligheten, sa Eggum.
Han mener at skatten må fungere i praksis, og ikke være «til hinder for arbeidsplasser», blant annet ved at reelle laksepriser legges til grunn for beregning av skatten.
– Finansministeren har allerede kommet oss noe i møte på dette, sa Eggum med henvisning til meldingen fra Finansdepartementet forrige fredag.
Fellesforbundet organiserer ansatte som jobber ved oppdrettsanleggene, mens NNN organiserer ansatte ved slakterier og fabrikker.
– En del av demokratiet
Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet står hardt på at det blir en grunnrenteskatt, og det fra 1. januar. Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talsperson Karianne B. Bråthen har «full forståelse for at de ansatte er nervøse for arbeidsplassene sine».
– Så er jeg også trygg på at regjeringen lander denne skatten på en god møte etter høringsrunden er gjennomført, sier hun.
– Hva synes du om markeringen?
– Dette er en del av demokratiet vårt, og det er absolutt en grei måte å formidle hva en mener.
*(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.