Presseoppbudet var uvanlig stort da Lerøy Seafood Group presenterte tall for tredje kvartal, uken etter at selskapet hadde varslet om permitteringer av 339 ansatte fra nyttår. Årsaken til varslene er ifølge selskapet at kontraktsmarkedet har stanset etter regjeringens forslag om grunnrenteskatt, men flere spekulerer i om varslet kan være politisk motivert. Det har selskapet flere ganger avvist fullstendig.

Konsernsjef Henning Beltestad startet presentasjonen med å gå gjennom selskapet og laksenæringen. Han gikk på en pedagogisk måte gjennom verdikjeden.

– Havbruk er avhengig av at vi har gode pakkerier, bearbeiding og distribusjon helt ut til kunden. Det skal vi ikke ta for gitt. (..) Det er knallhard jobbing i denne næringen de siste 30 årene som har gjort dette til en suksess, sa han.

Beltestad omtaler meldingen om grunnrenteskatt, som kom 28. september, som en «skikkelig smell» som satte selskapet i «sjakk matt».

– Vi har ambisiøse vekstmål, men om vi skal nå disse målene, er vi nødt til å investere. Dersom vi ikke kan investere i verdikjedene, stopper denne næringen opp, sa han.

– Ikke tull

– Er det krevende å rapportere et overskudd på over 800 millioner samtidig som dere varsler om permitteringer?

– Jeg forstår at noen henger seg opp i det, men vi er avhengig av å ha gode resultater for å investere i verdikjeden. Å koble det mot permitteringer blir litt feil. Vi går inn i 2023 uten ordrer. Det er en realitet. Det har jeg aldri vært med på før, og jeg har drevet med dette i 30 år.

I tredje kvartal solgte Lerøy 37 prosent av oppdrettsfisken sin på kontrakt. Nå er det full stopp.

– Dette er reelt og ikke noe tull. Vi har èn prosent kontraktsandel for 2023. EN prosent. Da forstår du at dette er krevende. Her må regjeringen gå i seg selv og stoppe det. Kjøre prosessen på nytt. Det koster ikke mer enn det. De må faktisk ta en gjennomgang neste år.

Flere oppdrettere, som Salmar, har vært tydelig på at det er særlig normprisen som gjør det utfordrende å inngå lange kontrakter. Finansdepartementet legger opp til at en normpris og ikke faktisk pris på laksen som legges til grunn for grunnrenteskatten, for å unngå at selskapene gjør skattemessige tilpasninger i verdikjeden.

– Om Finansdepartementet beslutter i morgen at skatten beregnes på faktiske priser, og ikke normpris, er det da nok, slik at dere kan inngå langsiktige kontrakter?

– Nei. Det er helheten i forslaget. Vi må gå gjennom alt, sier Beltestad.

Lerøy Sjøtroll, som er Lerøys lakseselskap på Vestlandet produserer både laks og regnbueørret. For regnbueørret er det foreslått at faktiske priser legges til grunn, uten at det gjør noe forskjell for kontraktene der sammenlignet med laks, sier Beltestad.

– Hva må til for at dere inngår langsiktige kontrakter igjen?

– Vi må ha en forutsigbarhet. Så har vi kunder som lurer på hva som skjer. Tilliten til Norge er svekket. Politikerne må sette seg ned og ta en grundig gjennomgang av hele verdikjeden. De må ikke alltid ta den letteste veien. Det vi gjør er kompleks. Se på alle de investeringene vi gjør hvert eneste år, sier Beltestad, før han begynner å ramse opp ulike settefiskanlegg og fabrikker.

– Blir nesten mobbet

Beltestad ber om respekt fra politikere og media.

– Vi må ta en grundig gjennomgang av lakseskatten og utsette det til 2024. Ha litt respekt for det næringen har bygget opp over 30 år. Skrot nå ikke alt over natten, på et lite gjennomarbeidet forslag, sier han.

Lerøy-sjefen benyttet også anledningen til å rose tidligere og nåværende samarbeidspartnere, som han mener får ufortjent mye tyn.

– Olav Svendsen i Bremnes, Gustav Witzøe i Salmar og Finn Sinkaberg på Rørvik startet å jobbe med bearbeiding tidlig på 1990-tallet. Vi solgte fileter til Japan, røkte produkter til Bømlo. De tok en veldig høy risiko, og investerte. De utviklet produktmarkedet for laks. Det var ikke slik at de tjente mye penger, det gikk opp og ned. Så har de tjent mye penger de siste årene, og så blir de nesten mobbet for at det har gjort en fantastisk innsats for næringen og skapt mange arbeidsplasser, avslutter han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.