Lerøy Seafood Group tjente 631 millioner kroner på driften i tredje kvartal. Til sammenligning var tilsvarende resultat på 833 millioner kroner samme kvartal i fjor, mens det ifølge TDN Direkt var ventet til 749 millioner kroner i år.
Det forventede slaktevolumet tas ned til 169.500 tonn i år. Det tidligere anslaget var på 181.500 tonn, ifølge TDN Direkt.
– I slutten av tredje kvartal og starten av fjerde kvartal har vi hatt utfordringer på noen lokaliteter som medfører lavere produksjon enn ventet. Dette påvirker forventet slaktevolum i 2023 og 2024, sier konsernsjef Henning Beltestad i en melding.
Neste år venter konsernet et slaktevolum på rundt 193.500 tonn.
Aksjen faller fem prosent ved børsåpning onsdag.
Lakseprisen svakt ned
Omsetningen i kvartalet var på åtte milliarder kroner, opp fra 7,4 milliarder kroner i samme periode i fjor.
Referanseprisen for laks har vært noe svakere enn i samme kvartal i fjor. Ifølge Mowi, som rapporterte tall forrige uke, var snittprisen i Europa på 6,78 euro kiloen i år, mot 6,89 euro kiloen samme kvartal i fjor.
I en oppdatering 6. oktober opplyste Lerøy at selskapet slaktet 53.900 tonn laks og ørret i kvartalet. Samtidig fisket rederiet deres, Havfisk, 14.400 tonn i kvartalet – hvorav 3.500 tonn var torsk. Det er noe ned fra samme kvartal i fjor fra begge segmentene.
Onsdag gjentar Lerøy at oppdrettsvirksomheten er rammet av engangseffekter knyttet til uttak av fisk som har fått påvist virussykdommen ILA. Den forserte slakten har hatt en negativ effekt på 200 millioner kroner.
– Sammenlignet med nivået i tredje kvartal, forventes per i dag uttakskostnader i havbruk i fjerde kvartal på samme nivå, sier Beltestad.
I fiskerivirksomheten er kvotene lavere i år enn i fjor. Det påvirker inntjeningen negativt. Nedstrømsvirksomheten leverer vesentlig bedre inntjening enn samme kvartal i fjor, ifølge selskapet.
Massedød av fisk
Lerøy har den seneste tiden fått flere kritiske medieoppslag om massedød av fisk ved flere anlegg i Midt-Norge.
NRK har publisert bilder som viser store mengder laks som har dødd av problemer med gjellene. Ifølge Mattilsynet var også selskapet for sen med å varsle om massedøden. Det er ikke selskapet enig i.
– Regelverket definerer ingen absolutte terskelverdier for når dødelighet skal rapporteres. Kun subjektive kriterier, sa selskapets havbruksdirektør Bjarne Reinert.
Tidligere i høst ble selskapet også beskyldt for å ha planlagt å selge selvdød fisk til forbrukere. Det skjedde etter et ikke-varslet tilsyn.
Konsernsjef Henning Beltestad avviste på det sterkeste at den selvdøde fisken ville ha endt opp i butikkene.
– Vi har kontrollbarrierer på vårt slakteri som sikrer at fisk som ikke er egnet til humant konsum sorteres ut før videre prosessering, sa han til NRK.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
