Onsdag lanserte Norsk Industri sitt veikart for oppdrettsbransjen. Målet er at næringens eksportinntekter skal mer enn dobles til 200 milliarder kroner i 2030, men at veksten ikke skal gå på bekostning av miljøet. Derfor foreslår Norsk Industri blant annet at det innføres en egen avgift på lakselus fra 2022, krav om lusefrie anlegg i 2027 og at alle oppdrettsanlegg skal være rømningssikre innen 2024.

Norsk Industri foreslår også at det allerede neste år etableres uavhengige regionale telleteam for å sikre at lusetellingene blir objektive og at avgiften oppdretterne betaler for nye konsesjoner i sin helhet skal tilfalle vertskommunene.

Norges jeger- og fiskerforbund er blant aktørene som ser positivt på initiativet fra Norsk Industri.

– Forplikter ikke de som skal forpliktes

Norsk Industri har kun en av de store oppdrettsaktørene, Marine Harvest, som medlem. De andre store aktørene er tilknyttet Sjømat Norge. Begge organisasjonene er tilknyttet NHO.

– Når de gjelder ambisjonene på miljøområdet og visjoner for næringen, har vi helt sikkert mye til felles. Vi har siden vi lanserte vår nullvisjon hatt 86 prosent reduksjon i rømningstilfellene. Og lakselusnivåene var lavere i 2016 enn i 2015 samtidig som legemiddelbruken ble halvert, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge.

Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri, vil ha lakselusavgift og krav om rømningssikre oppdrettsanlegg.
Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri, vil ha lakselusavgift og krav om rømningssikre oppdrettsanlegg. (Foto: Ida von Hanno Bast)

– Ut over det har jeg egentlig ikke så mange kommentarer ut over at jeg gjerne skulle sett at vi sammen med Norsk Industri kunne laget et felles veikart. Vi visste ingenting om at dette skulle komme nå, sier han.

– Og Norsk Industri har kun Marine Harvest som medlem?

– Ja, og det er den største svakheten med hele veikartet; at det ikke forplikter de som skal forpliktes.

– Hva med lanseringen av egen lakselusavgift?

– Jeg tenker det er mulig å finne andre virkemidler enn økonomiske sanksjoner og avgifter. De har vi nok av, sier Ystmark.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Asias beste kokk driver en indisk restaurant i Bangkok
Chef Gaggan forklarer hvorfor Bangkok er blitt Asias mathovedstad.
01:56
Publisert: