Miljøtrøbbel fører til kraftig økning av kostnadene i laksenæringen. Det skjer samtidig som oppdretterne ikke har økt produksjonen av laks nevneverdig siden 2012.

– Det kostet oppdretterne 18 milliarder kroner mer å produsere nesten samme volum i 2018 som 2012, sier senioranalytiker Lars Daniel Garshol i konsulentselskapet Kontali.

18 milliarder er nesten like mye som lakseselskapenes samlede fortjeneste i fjor.

DN skrev nylig om hvordan laksenæringen sliter med å løse miljøutfordringer som sykdom, rømming og lakselus.

Tross store investeringer fra næringen er situasjonen ifølge miljøetatene verre enn på flere år. Avdelingsdirektør Edgar Brun ved Veterinærinstituttet er en av flere som har uttalt til DN at oppdrettsnæringen ikke driver bærekraftig.

– Det settes ut mer fisk i sjøen, men slaktevekten har gått ned, sier senioranalytiker i Kontali, Lars Daniel Garshol.
– Det settes ut mer fisk i sjøen, men slaktevekten har gått ned, sier senioranalytiker i Kontali, Lars Daniel Garshol. (Foto: Kontali)

Dyre miljøsynder

Sykdom, miljøtrøbbel, strengere krav og utfordrende lusesituasjon har stanset veksten. Fra 2012 til 2018 økte kostnadene i næringen med over 60 prosent, fra 23,40 kroner per kilo sløyd laks i 2012 til over 38,40 kroner i 2018. I fjor nærmet kostnaden seg 40 kroner per kilo.

Laksegründer Fredd Wilsgård på Senja sier tallene er alarmerende. Han mener en stor del av de økte kostnadene går til å bekjempe lakselus og sykdommer, og å innrette seg etter nye miljøregler.

– Sykdom har høy pris. Det er enorme kostnader ved sykdom. Det er bare å sjekke inntjeningen til brønnbåtene og servicebåtene vi bruker til lusehåndtering. De har en hinsides inntjening, sier Wilsgård.

– Kostnadene løper løpsk. Det er veldig bekymringsfull økning i kostnader. Det er bare fem år siden lakseprisen var 35 kroner kiloen, og det er under dagens kostnadsnivå på 40 kroner, legger han til.

– Hvordan ser du på at miljøetatene varsler om økte problemer med sykdom og lakselus?

– Vi har en jobb å gjøre med lakselus. Vi må finne andre løsninger. Det er ingen som er mer opptatt av miljø enn fiskeoppdretterne. Ingen er mer tjent med å ha god biologi enn oppdretterne, sier Wilsgård.

Han er ikke enig med spesialrådgiver Trygve Poppe i Pharmaq, som i DN kritiserte oppdrettsnæringen for uhemmet vekst og mente miljøbildet var «verre enn på mange år».

– FN sier at landene må produsere mer sjømat. Hva er Poppes løsning? Han uttaler seg om skjorten når han bare har kunnskap om én knapp. Det som må skje er at vi må bli enige om hvilke fotavtrykk vi aksepterer for hele den norske matproduksjonen, sier Wilsgård.

«Vanvittig laksepris»

Null vekst og økt etterspørsel har de siste årene ført til rekordhøye laksepriser og superprofitt. Lakseselskapene hadde rekordhøy driftsmargin på 37 prosent i 2016 og 33 prosent i 2017 og I 2018. I fjor falt fortjenesten til rundt 30 prosent for oppdretterne, ifølge Garshol.

– De høye lakseprisene har berget næringen gjennom den ekstreme kostnadsøkningen, sier daglig leder i Wilsgård Fiskeoppdrett på Senja i Troms, Fredd Wilsgård.
– De høye lakseprisene har berget næringen gjennom den ekstreme kostnadsøkningen, sier daglig leder i Wilsgård Fiskeoppdrett på Senja i Troms, Fredd Wilsgård. (Foto: Lars Åke Andersen)

– De høye lakseprisene har berget næringen gjennom den ekstreme kostnadsøkningen. Lav valuta og null vekst har skapt en vanvittig laksepris. Vi tjener godt selv om kostnadene har løpt løpsk, sier Wilsgård.

Miljøproblemene har også ført til at oppdretterne ikke tør å la laksen vokse seg like stor som før. Slaktevekten er redusert med 400 gram fra 2012 til 2018, fra 4,7 kilo til 4,3 kilo sløyd laks. Det innebærer et potensielt inntektstap på seks milliarder kroner i året.

– Lavere slaktevekt henger sammen med risiko for sykdommer. Da Chile hadde sykdomsproblemer, stupte slaktevekten nedover, sier Wilsgård.

Ser ingen løsning

Det er særlig etter at laksen når en vekt på tre kilo at oppdretterne får problemer med å holde lusegrensen. Tidligere slakting av laks skyldes også begrensninger på kapasitet, brakklegging og det nye trafikklyssystemet.

– Det settes ut mer fisk i sjøen, men slaktevekten har gått ned. Det er rasjonelt. Oppdretterne gjør det for å redusere kostnader og risiko i forhold til regelverket. Slaktevekten er nå på et lavere nivå, sier Garshol.

Han sier ingen umiddelbar løsning på utfordringene med lakselus, og tror på mellom to-tre prosent volumvekst i år.

– Eksisterende kapasitet er fullt utnyttet på grunn av strenge reguleringer i de tre største landene Norge, Chile og Canada. Den viktigste årsaken bak begrenset volum og derav høye priser er kapasitetsbeskrankninger, ikke bare i Norge, men andre produksjonsregioner, sier Garshol.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.