At dødeligheten i norsk oppdrettsnæring er for høy, har vært et stadig tilbakevendende tema. Men da har det handlet om hvor stor andel av oppdrettslaksen som dør av alt fra sykdommer til stress.
I norske oppdrettsmerder er det til enhver tid 300–400 millioner oppdrettslaks. Havforskningsinstituttet (HI) presenterer mandag en risikorapport som viser at 14 prosent av laksen som ble satt ut i 2016, og som nå har gjennomført en hel produksjonsperiode i sjø til slakt, døde.
Det blir blåbær sammenlignet med dødeligheten for fisken som har som sin eneste oppgave å spise lakselus i anleggene.
Nesten alle dør
Hvert år blir det satt ut over 30 millioner oppdrettet rensefisk, i hovedsak rognkjeks, i anleggene. I tillegg kommer vel 20 millioner villfanget fisk. Nå viser det seg at nær alle disse fiskene, altså mellom 50 og 60 millioner, dør i løpet av produksjonssyklusen frem til laksen kan slaktes.
– Det står veldig dårlig til for rensefisken, sier forsker Lars Helge Stien ved Havforskningsinstituttet (HI).
– Data fra næringen viser at den registrerte dødeligheten de siste årene har vært på rundt 40 prosent. Den uregistrerte er like høy, for det er nesten ingen rensefisk igjen i merdene når en produksjonssyklus er over. Det vil altså si at den reelle dødeligheten antagelig er mye høyere, sier Stien.
– Vi er redde for at hovedårsaken rett og slett er at rensefisken, i motsetning til laksen, ikke er tilpasset livet i et oppdrettsanlegg, sier han
– Er dette et brudd på Dyrevelferdsloven?
– Det er det opp til samfunnet og politikerne å avgjøre. Så langt har vel samfunnet vurdert at nytteverdien av rensefisken er så høy at dødeligheten kan aksepteres, sier Stien.
– Iskald kynisme
Trygve T. Poppe er professor emeritus fra NMBU Veterinærhøgskolen og har ved en rekke anledninger vært kritisk til veksten i oppdrettsnæringen.
– Da 40 hunder døde tidligere i år av blodig diaré, stilte tilsynsorganene opp med eksperter og direktører i bøtter og spann og var veldig bekymret. Men når det årlig dør 50–60 millioner rensefisk, løfter man knapt et øyenbryn. Vi snakker om 150.000 rensefisk som dør hver eneste dag året rundt. Det er en dyretragedie uten sidestykke, mener Poppe.
– Og det er en situasjon næringen selv har kommet seg opp i, en systemfeil fordi man har latt næringen vokse raskt og ukontrollert. Og når man så må drive brannslukking etterpå, går det så galt som vi ser nå. Og alle toer sine hender og sier man ikke kan gjøre noe med det. Å lukke øynene for dette er kalkulert og iskald kynisme. Og noe av tragedien er jo at nesten ingen vet om denne tragedien, sier Poppe.
Det er en situasjon næringen selv har kommet seg opp i, en systemfeil fordi man har latt næringen vokse raskt og ukontrollert. Og når man så må drive brannslukking etterpå, går det så galt som vi ser nå
Kristine Gismervik er forsker ved Veterinærinstituttet med fiskevelferd som spesialfelt.
– Jeg er ikke så sikker på at samfunnet aksepterer slike høye dødelighetstall. Jeg synes i alle fall det er vanskelig å forsvare et dyrehold der nesten alle dyrene dør, eller der man ikke vet hvor de fleste av dyrene ble av. Rensefisken har jo det samme krav på vern som oppdrettslaksen, og vi mener dødeligheten for laks er for høy, sier hun.
– Rensefisken er vel et verktøy for å holde lakselusen i sjakk?
– Verktøy er verktøy. Dyr er levende individer. Vi ville aldri akseptert en så høy dødelighet for annet dyrehold, sier hun.
Ikke akseptabelt
Også Mattilsynet, som driver tilsyn med oppdrettsnæringen og også forvalter Dyrevelferdsloven, er kritiske.
– Den høye dødeligheten for rensefisken er ikke akseptabel, sier direktør Elisabeth Wilmann i Mattilsynet.
– Vi ser at oppdrettsnæringen har gjort en del, men det er langt fra nok til at de er i mål. Næringen har altså en stor jobb å gjøre her både med å behandle rensefiske bedre og øke kunnskapen.
I mars 2018 meldte oppdrettsorganisasjonen Sjømat Norge at havbruk skulle bli best på dyrevelferd.
– Vi mener god dyrevelferd er et av de viktige fundamentene for en etisk og bærekraftig sjømatproduksjon, sa administrerende direktør Geir Ove Ystmark.
Kjetil Rykhus er fagsjef for miljø og helse i Sjømat Norge
«Vi er enig med Mattilsynet i at den høye dødeligheten ikke er akseptabel. Kunnskapen knyttet til rensefiskens liv og død i merdene er imidlertid begrenset. Fra vårt ståsted er det derfor viktig at blant annet Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet fortsetter å styrke kunnskapsgrunnlaget slik at vi med større sikkerhet vet hvordan rensefisken faktisk har det i merdene og hvorfor den dør. Både næring og forvaltning er avhengig av et godt vitenskapelig grunnlag for drift og forvaltning,» skriver han i en epost etter å ha lest HIs risikorapport.
«Det er helt avgjørende for oss at rensefisken har det bra mens den spiser lus i merdene. (...) Gjennom blant annet vaksinering, avl, spesialtilpasset fôr og etablering av skjul for et bedre miljø i merdene, gjør vi det vi kan for at dyrevelferden til rensefisk skal være så god som mulig,» skriver Rykhus. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.