Den bergenske sjømatgiganten fikk et driftsresultat før verdijusteringer på 800 millioner kroner i fjerde kvartal, mot 902 millioner kroner i samme periode året før.
Ifølge estimater innhentet av Infront var det ventet et operasjonelt driftsresultat på 913 millioner kroner i perioden, mens omsetningen var ventet til 7,3 milliarder kroner.
– Sjømatmarkedet i 2022 var svært sterkt. Samtidig erfarte vi, som andre industrier, press på kostnader, sier konsernsjef Henning Beltestad.
Av rapporten fremgår det at selskapet hadde en omsetning på 7,1 milliarder kroner i fjerde kvartal. Resultat før skattekostnader endte på 370 millioner, mot 1,07 milliarder i samme periode året før.
Bakgrunnen for resultatfallet skal ifølge Lerøy være nedgang i inntjening i villfangst grunnet lavere fangstvolum, økte kostnader i nær alle ledd, og et krevende år for VAPS&D (Vap, salg og distribusjon red.anm.).
Foreslår utbytte på 1,5 milliarder
Styret foreslår et utbytte på 2,5 kroner per aksjer, det tilsvarer et samlet utbytte på 1,5 milliarder norske kroner.
Om selskapets utsikter fremover skriver konsernet at det i starten av 2023 ser i noen markedssegment at etterspørselen etter sjømat blir negativt påvirket av den generelle økonomiske utvikling, men konsernet har forventning om en vesentlig høyere inntjening i nedstrøms virksomheten i 2023 sammenlignet med 2022.
Samtidig opplever konsernet som alle andre økte kostnader i nær sagt alle ledd, som førte til en vesentlig høyere uttakskostnad i fjerde kvartal i 2022, mot året før.
– Det som for øvrig har preget året er forslaget om grunnrenteskatt, der vi allerede ser sterkt negative effekter på spesielt investeringer langs Kyst-Norge. Dette er svært uheldig for Norge som havbruksnasjon, for næringen, og alle som jobber i den, fortsetter Beltestad.
Har allerede avslørt volum
Allerede 10. januar opplyste Lerøy visse nøkkeltall fra driften i fjerde kvartal. I en børsmelding opplyste konsernet at det slaktet 53.000 tonn laks og ørret i kvartalet, noe som førte slaktevolum på 174.600 tonn for hele 2022.
Tallene inkluderer ikke volumet fra Scottish Seafarms, et lakseselskap som Lerøy eier 50/50 med Salmar.
I tillegg fisket Lerøy Havfisk 13.100 tonn villfisk i kvartalet, eller 71.700 tonn totalt for 2022. Av dette var 23.700 tonn torsk.
Skatt til besvær
Lerøy Seafood Group-aksjen har steget rundt 15 prosent seneste måned, men er ned 29 prosent om en ser på det siste året. Som mange andre lakseaksjer, falt aksjen tungt i slutten av september, da forslaget om en grunnrenteskatt på 40 prosent i norsk lakseoppdrett kom.
Skatten skal gjelde fra 1. januar, men er ennå ikke vedtatt. Det er ventet at regjeringen vil fremme sin proposisjon til Stortinget i løpet av mars, og at Stortinget vil vedta skatten i løpet av våren. Som omtrent alle næringsdrivende, har Lerøy tatt til kraftig motmæle mot skatten.
– Etter vår forståelse vil gjennomføring av forslaget slik det foreligger ha vidtrekkende og ødeleggende konsekvenser for videreutviklingen av norsk havbruksnæring. Dette skyldes en kombinasjon av at forslaget bygger på flere sentrale misforståelser om elementære bransjeforhold, samt at prosessen bryter med lange tradisjoner for åpenhet og forutsigbarhet som vil svekke tilliten til det regulatoriske klimaet for næringsliv i Norge for øvrig, skrev selskapet i sitt høringssvar i januar.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.