Oppdrettsselskapet Lerøy sendte onsdag ut permitteringsvarsel til 339 ansatte ved fire av konsernets bearbeidingsvirksomheter i Norge. Totalt har konsernet rundt 600 ansatte som jobber med bearbeiding av laks i Norge.

Permitteringene er en helt uunngåelig konsekvens av den kaotiske situasjonen regjeringen har påført industrien, Lerøy og alle våre ansatte, skriver selskapet i en pressemelding.

– Selv om vi har jobbet intenst i over en måned for å få på plass kontrakter med våre kunder så har vi ikke lykkes med det. For å bearbeide laksen må vi ha langtidskontrakter, og dette markedet er nesten helt borte etter regjeringens forslag om tredobling av skatten og modellen de bruker. Hvis vi ikke har kunder til våre bearbeidede produkter, kan vi heller ikke produsere dem, sier konsernsjef Henning Beltestad.

De berørte selskapene er Lerøy Aurora, der 158 ansatte permitteres, Lerøy Midt, der 125 ansatte permitteres og Lerøy Fossen, der 56 ansatte permitteres.

– Et overgrep

Varslene om permitteringer kommer ikke helt uventet. Selskapet har flere ganger uttalt seg om faren for dette i media de seneste ukene. Blant annet sa Harald Larssen, administrerende direktør i Lerøy Midt, i starten av november at dette kunne komme.

– Rundt 150 ansatte i Lerøy Midt jobber med videreforedling. Det er disse arbeidsplassene som kan være usikre dersom ikke omgående får beskjed om at innføringen utsettes til 1. januar 2024, sa Larssen til IntraFish da.

Lerøy Midt-sjefen frykter store konsekvenser dersom grunnrenteskatten vedtas som foreslått.

– Som en direkte følge av forslaget om en ny grunnrenteskatt vil havbrukskommuner som Hitra rammes gjennom tapte inntekter fra Havbruksfondet, men mest alvorlig er tap av arbeidsplasser innen service- og leverandørindustrien. Dette er et overgrep mot kystens befolkning fra vår egen regjering, sa Larssen.

Harald Larssen er administrerende direktør i Lerøy Midt
Harald Larssen er administrerende direktør i Lerøy Midt (Foto: Anders Furuset)

Som «16.000 i Oslo»

Hitra-ordfører Ole L. Haugen (Ap) mener at permitteringsvarselet fra Lerøy er en «svært, svært beklagelig effekt av forslaget til en statlig grunnrenteskatt».

– Og det er stikk i strid med alle fagre løfter og uttalte målsettinger om å satse på økt innenlands bearbeiding, og dermed skape mer sysselsetting og innlands verdiskaping, skriver Haugen i en kommentar.

Han mener at en må på antallet relativt til folketallet for å forstå hvor stor effekt det kan gi på Hitra.

– Hvis de 125 som mottar permisjonsvarsel her på Hitra blir omregnet til målestokk Oslo som har 130 ganger flere innbyggere, så betyr det over 16.000 permitterte. Ville en slik julegave da gått upåaktet hen av regjering og storting? Nei, man hadde umiddelbart reversert eller endret forslag som gir slike konsekvenser, skriver Haugen.

Ordføreren ber regjeringen ta konsekvensene på alvor, og endre innretningen med såkalt normpris som grunnlag for den foreslåtte skatten.

Hitra-ordfører Haugen er også styreleder i Nettverk- for fjord- og kystkommuner, en allianse av rundt 70 kystkommuner som nylig var i Oslo og diskuterte nettopp grunnrenteskatten. Tross mange ordførere fra både Arbeiderpartiet og Senterpartiet, går de hardt ut mot regjeringens forslag.

Rød: – Sabelrasling

Rødt-politiker Geir Jørgensen som sitter i næringskomiteen på Stortinget stiller spørsmål til meldingen fra Lerøy.

– Jeg anser dette som en kampanje mot grunnrenteskatt. Da blir det veldig interessant å se hva selskapet tjente i tredje kvartal. Jeg tror ikke det skulle være noe grunn for Lerøy å sette arbeidsfolk på porten, sier han.

Jørgensen tror at Lerøy driver med «et politisk spill».

– Nå har vi en mengde disposisjoner og trusler i den pågående kampanjen mot grunnrenteskatt. Dette er sabelrasling for å påvirke politikerne, og noe som gjør at mange arbeidsfolk får en usikker situasjon.

Aina Valland, samfunnskontakt i Lerøy, avviser Jørgensen.

– Dette er overhodet ikke noe kampanje. Det er en realitet. Vi må forholde oss til det forslaget regjeringen sier skal virke fra 1. januar 2023, men vi får ikke vite innholdet i før tidligst til sommeren, sier Valland.

Hun sier at selskapets selgere har jobbet «dag og natt» for å forsøke å få til kontrakter, uten å lykkes.

– Vi kan ikke ha ansatte som ikke har jobb, eller produsere produkter som vi ikke har kunder til. Vi kan ikke leke butikk, sier samfunnskontakten.

Geir Jørgensen i Rødt mener at Lerøy kan bruke varsel om permitteringer for å påvirke politikerne.
Geir Jørgensen i Rødt mener at Lerøy kan bruke varsel om permitteringer for å påvirke politikerne. (Foto: Julie Arntsen)

Lakseskatten

Den «kaotiske situasjonen» som Lerøy viser til er innføringen av grunnrenteskatt for havbruket, som kom i slutten av september.

Skatten er foreslått å ha en effektiv sats på 40 prosent, og gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Et stort bunnfradrag sikrer at de fleste aktørene langs kysten slipper unna. Stat og kommunene vil trolig få økte inntekter på opp mot 3,8 milliarder kroner i 2023 som følge av skatten.

I tillegg til at flere har gått kraftig ut mot forslaget i seg selv, har også både aktører, en analytiker og laksebørsen Fish Pool uttalt seg kritisk til det som skal danne grunnlaget for skatten.

Regjeringen har nemlig foreslått at skatten skal beregnes ut fra det som blir beskrevet som en normpris, i stedet for det aktørene oppnår i salgspris.

Da nyheten sprakk bekreftet både statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum til DN at skatteforslaget hadde vært på bordet siden mars.

– Andre næringer som høster store inntekter av norske naturressurser bidrar på denne måten. Det er rimelig at også havbruket bidrar, sa Støre.

Trakk kjøp av lisenskapasitet

I likhet med mange andre oppdrettere trakk også Lerøy seg fra kjøpet av økt lisenskapasitet.

Lerøy kjøpte 614 tonn maksimalt tillatt biomasse (MTB) til en samlet verdi på NOK 123 millioner i 2022. I starten av oktober ble kjøpet hevet.

I børsmeldingen skrev Lerøy at den nye skattleggingen skaper «uforsvarlige rammevilkår» for næringen og at den «endrer muligheter og incentiver for nye investeringer».

– Forslaget om grunnrenteskatt vil stanse utviklingen av næringens verdikjede og dermed redusere alle dens direkte og indirekte ringvirkninger langs kysten, sa konsernsjef Beltestad.

Selskapet stanset også en investering på 420 millioner kroner i økt bearbeidingskapasitet på Skjervøy i Troms.

Lerøy er verdsatt til 27,7 milliarder kroner på Oslo Børs. Aksjen har falt over 30 prosent så langt i år, og omsettes i dag for rundt 46,4 kroner. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.